Live At The Greek – Sjelden vellykket liveplate

Amerikanske The Black Crowes er et band som ikke legger skjul på at de har sine referanser fra band og artister som hadde sin storhetstid på 70-tallet, spesielt britiske band som The Faces og The Rolling Stones. Denne gangen har kråkene fra Atlanta, Georgia, tatt for seg en annen gigant fra 70-årene, nemlig Led Zeppelin. Og for at dette skulle gå mest mulig riktig for seg, har de hyret inn gamlingen og gitarist i Led Zeppelin, Jimmy Page.

For å si det med en gang; Led Zeppelin er det ikke, men det er pokker så nært! For The Black Crowes og herr Page spiller låtene svært tett opp til originalene. De to Black Crowes-gitaristene Rich Robinson og Audrey Freed spiller som om de var besatt og vokalist Chris Robinson klarer oppgaven som Robert Plant veldig bra. Hans vokale stil, som best kan beskrives som en blanding av Rod Stewart og nettopp Robert Plant, passer utmerket til låtene. I tillegg er selvsagt Jimmy Page hjertelig tilstede.

Låtutvalget må sies å være glimrende. Her finner vi de mer kjente Led Zeppelin-låtene som Celebration Day, Heartbreaker og selvsagt Whole Lotta Love. De har også (og heldigvis) gjort plass til de litt mindre kjente titlene som Sick Again, Hey Hey What Can I Do og Custard Pie. Ankepunktene er ikke mange, men jeg kunne ønske meg at Led Zeppelins debutalbum var mer representert. To låter (You Shook Me, Your Time Is Gonna Come, begge glimrende utført) er i minste laget. Vi snakker tross alt om et av hardrockens desidert beste album. Ellers ligger hovedtyngden på låter fra albumene Led Zeppelin II og Physical Grafitti. I tillegg til dette gjør de også to låter fra kråkenes repertoar; Mellow Down Easy og Elmore James-standarden Shake Your Moneymaker. De har også tatt seg tid til et par coverversjoner som Shapes Of Things To Come av The Yardbirds, som Jimmy Page var medlem av på midten av 60-tallet, Woke Up This Morning (B.B. King) og, kanskje den største overraskelsen, Fleetwood Macs formidable Oh Well.

Live At The Greek er spilt inn i Los Angeles på deres miniturne i statene, og har lekker og passe rå lyd. Her bevises det at det fremdeles er full fyr i pompen hos snart pleietrengende Jimmy Page og at The Black Crowes er et glimrende liveband. Konsertalbum blir sjelden bedre enn dette.