Joern Skogheims gitar har en sentralt plass, mens resten av bandet med Marris Briezkains på trommer, Viktors Ritovs på piano, Ivars Galenieks på kontrabass og Nic Gotham på altsaksofon, gjør at det hele blir et band og noe langt utover det som kan karakteriseres som et soloprosjekt.
Samtlige av sangene har en varighet på rundt fem minutter. Det ser ut som Skogheim og bandet har jobbet mye med å få til et musikalsk uttrykk som ikke er altfor krevende for lytterne. Det er stramt produsert, mens vi tidvis oppdager små glimt av lekker jazz. På Flying har for eksempel musikerne fått skuldrene ned et hakk, og det ellers litt småkjedelige kompet er erstattet med lekende musikere som spiller etter hjertet i stedet for hjernen. Utforskertrangen til Skogheim og bandet hans virker dermed totalt sett noe snevert hvor innholdet bare blir middels interessant fordi det hele har en altfor bunden jazzform.
Nå er jeg av likevel den oppfatning at jazz skal oppleves live. Jazz på CD frarøver noe av stilartens frihet. Jørn Skogheim med band vil sannsynligvis derfor være bedre live enn i et kompakt studio. For bandet er i sin helet et bra konsept som har potensiale til å kunne utvikles en del.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…