Talentfullt liveband med trøkk
(Le Journal, Namsos – fredag 29. desember 2000)
Podium har sin store styrke i sin energiske og tettspillende scenetilstedeværelse og er ikke redde for å presse seg selv til det ytterste for å få med seg publikum. På Le Journal i går var ikke det noe problem, for et feststemt publikum var godt kjent med Podiums meritter og visste å sette pris på bandet.
Dynamisk coverrock
Noe plate har ikke bandet gitt ut ennå og det beror nok mye på bandets noe umoderne uttrykk. Musikken kan best beskrives som dynamisk åttitalls hardrock spilt med en mørkere og dypere framtoning med forankring i nittitallet. Det er hardt og det er nesten rått, men ikke på en måte som gjør det til støyrock. Bandet ser seg nødt til å spille en god del coverlåter, noe som er typisk og et problem for musikere som opererer utenfor de store byene. Folk ønsker ikke å høre «ny» musikk når de er ute for å feste og det er nettopp på fester at band som Podium er nødt til å spille. Bandene selv vil nok si at disse festene er ikke er fester, men konserter, men på en konsert kommer folk for å høre på bandet, for så å kanskje ta seg noen glass. Men ved for eksempel Podiums opptreden i går var folk ute for å feste og tilfeldigvis var det et band man også visste om som spilte. Og nå sier ikke jeg at det er noe galt i det, tvert i mot, men det blir et problem for Podium at de ikke tør å spille nok av sine egne sanger av frykt for å ikke bli likt eller få flere spillejobber.
Strålende samspill
For Podium har faktisk et enestående øre for gode melodier, både i de raske og powerpop-aktige låtene, men også i de mer rolige. Et godt eksempel er låta Straydogs som med sitt nydelige arrangement bygger seg opp til en strålende avslutning. Christian Klykken har blitt en voksen og kraftfull vokalist, mens Håkan Fjerdingen, Terje Lennavik og Tomas Haugum på henholdsvis gitar, bass og slagverk, fremstår som en musikalsk betongvegg. Deres samspill er imponerende.
Typisk distrikskonsert
Podium er på mange måter et typisk eksempel på et band fra Namsos- og Namdals-regionen. Distriktet flommer over av dyktige musikere, men det er få av disse bandene som har klart ikke bare å finne sin egen stil, men som også har klart å spille utenfor sitt eget distrikt og i større byer. Unntak er folk som James Band, Quintrophenia, Null$katte$nylterne og nå sist Tugboat. Men Podium har et fortrinn: de er ambisiøse, dyktige på scenen og talentet til å kunne nå et større publikum. Men da MÅ de tore å begynne å spille sine egne låter og vise gjennom også dette at de er så ambisiøse som de faktisk er. Dessuten bør bandet beholde trøkket sitt, men forsøke å dempe noe av den klisjéaktige gitarlyden mye av musikken består av. Men det er jo bare en personlig mening.
Bør spille i større byer
Podium har det meste på plass og det er bare tiden som kan vise om de klarer å riste seg løs fra de gale forventningene til en konsert mange folk i distriktene pålegger band som Podium. Jeg sier ikke at bandet må flytte til Oslo og bli «urbane», men for å kunne komme lengre enn hva de er i dag må de også spille på steder hvor folk ferdes. For å få det til må motet til å være seg selv være tilstede slik at musikerne får vist fram særpreget sitt.
Kan nå langt
For å bli kort: Podium er et glimrende liveband med tønnevis av talent og deres eventuelle suksess ligger i om de tør å finne særpreget sitt og deretter være seg selv i alt de gjør. Lykke til gutter!
