Quart’02: På sporet av frelse
I det inntrykkene fra denne siste konserten fredag kveld skal settes svart på hvitt, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Det første undertegnede ville gjøre var å skrive ett eneste utsagn i anmeldelsen: Takk!
Hallen, Quartfestivalen, Kristiansand – fredag 5. juli 2002
Foto: Frode Jørum
Egentlig hadde det vært nok. …And You Will Know Us By The Trail Of Dead leverte nemlig en konsert som vanskelig kan beskrives uten at følelsene får overtaket.
Monumentalt
Denne amerikanske kvartetten er et av de grunnleggende faktorene til at denne anmelderen har tatt turen ned til Quart og Kristiansand dette året. Med et knippe vidunderlige album bak seg, kombinert med et rykte om å være et av de mest heseblesende konsertband i verden, er det egentlig aldri noen tvil: Trail Of Dead skulle levere et monumentalt sett også denne kvelden. Det kunne man fastslå allerede før de gikk på scenen. Det man kanskje ikke ventet var hvilke dimensjoner og kvaliteter disse amerikanerne er i besittelse av.
Massivt
Scenen er mørk når …And You Will Know Us By The Trail Of Dead åpner showet, på et tilsvarende vis som de åpner platene sine. Med en passende lydkollasj setter de umiddelbart stemningen for det som senere skulle følge. For sekunder senere er publikum gjenstand for et massivt sonisk bombardement fra et band som fremstår som noe av det mest aktuelle og tidløse i den hardere delen av rocken akkurat nå.
Trail Of Dead kobler sitt genuine talent for låtskriving med en hylende vegg av feedback, trommer og tristesse. Resultatet er fjernt fra de metaforer undertegnede prøver å mane frem underveis.
Manisk presisjon
De bytter hele tiden instrumenter, særlig Jason Reece og Conrad Keely, men lydbildet slipper aldri helt taket. Selv når halve bandet er på bevegelse fra et instrument til et annet, holder alltid ett av bandmedlemmene veggen synlig for publikum. Neil Busch kaster hodet frem og tilbake, mens basslinjene legger grunnen for de to skakke monstergitarene som Keely og Kevin Allen hovedsaklig har ansvaret for. Samt trommedrønningen til gærningen Reece. Sistnevnte er nemlig et rasende monster som tar midtscenen og formelig griper tak i mengden, ihvertfall de som er plassert nærmest scenen, med sin maniske presisjon.
Best så langt
Settet konsentrerer seg mest om den siste utgivelsen Source Tags And Codes. Men det er ikke låtene som er det som gjør at denne konserten ender i stjernehimmelen. I stedet er det helheten og visjonen disse musikerne gir av seg selv og sin musikk. Det er bare å bøye seg i støvet for et menasjeri av lyd som får alt annet til å blekne så langt på årets Quart. Være seg David Bowies legendariske status, Rammsteins lettente flammevegg eller Jon Spencer Blues Explosions energiske bluespunk.
Menigheten vokser
I forbindelse med avslutningssekvensen – med vrengte gitarer, feedback fra helvete og en Jason Reece som virkelig flerrer i stykker trommesettet sitt – griper Panoramas andre utsendte undertegnede i armen og gisper smilende: «Dette er nummer én. Noensinne!». Det er umulig å si seg uenig. For …And You Will Know Us By The Trail Of Dead er i ferd med å skape seg en menighet av frelste sjeler.
Det er bare å kaste seg på i mengden som følger denne nærmest umenneskelig dyktige kvartetten!
