Coming Up For Air – Kommer opp med mer

Glem skvalderet om at musikken til Babel Fish ikke har identitet. Identiteten blir ikke borte selv om de rocker opp lydbildet noen hakk. Denne skiva er røffere enn den forrige, som i manges ører var for velpolert og radiovennlig.

Fin produksjon gjør sitt til at flere av låtene her gjør seg på radio, men helheten er mer rufsete og noe mørkere enn før. Det kler Babel Fish.

Åpningslåten Killing Time er den mest vellykkede av rocklåtene på Coming Up For Air. Den er mye bedre enn det andre sentrale rocksporet, Energize Me, som vi rett og slett har hørt før. Flere ganger. Singelen Coming Up For Air er med sitt sangbare refreng og småpene melodi et forståelig singelvalg. Begynnelsen av skiva gir assosiasjoner til The September Whens Hugger Mugger.

Best funker likevel roligere låter som Some Day Soon. Akustiske gitarer og strykere bidrar til melankoli som passer godt i mørke høstkvelder. Her går tankene utvilsomt til Savoy. Crowded House er hyppig nevnt som referanse til Babel Fish. Man forstår det når man hører House Of Cards. Valentine minner om et annet band fra New Zealand, The Mutton Birds.

Innvendingen er et ujevnt låtmateriale fra låtskriverne Tarjei van Ravens og Halvor Holter. Energize Me er nevnt, men verken låter som Planets og The Real Me holder elitestandard. Blah Blah Blah, som er bandets utblåsning mot musikkindustrien og plateselskapet Atlantic som tross kontrakt aldri ga ut debutplata i USA, er heller ingen musikalsk perle.

Her er dessverre ingen ny Mania. I stedet har Babel Fish levert en comebackplate som er god uten å lokke fram gåsehuden hos oss.