EP – Datert og uinteressant

Det er vanskelig å spå Dosertankers fremtid kun basert på disse EP-utgivelsene. Kanskje de i albumformatet får vist hva de virkelig har å fare med. Men foreløpig føles dette bandet mest av alt som kopister som stilmessig har lagt seg et sted mellom Seigmen og DumDum Boys med sine norskspråklige tekster.

Men Dosertanker skal ha honnør for å fremføre tekstene sine på norsk. Men samtidig synes akkurat dét valget å påvirke måten dette oppleves på. Musikken er på sin side på ingen måte original nok i formen til å kunne flyte alene på det, og dermed senkes det totale inntrykket istedet for at det motsatte skjer.

Åpningslåten Pause er intet mesterverk, men likevel det bidraget som skiller seg best ut som en eventuell radiosingel fra denne utgivelsen. Denne har heller ikke samme umiddelbare påvirkningskraft som gruppas førstesingel Hvis Jeg Var Han var i besittelse av.

Ellers blir de resterende fire låtene alle for anonyme i stil såvel som innhold til å kunne bidra til å gi Dosertanker et foreløpig gjennombrudd. Når et eventuelt album foreligger har jeg i skrivende stund ingen informasjon om, men jeg håper for bandets skyld at de når det skjer vil hoste opp noe som er betraktelig mer interessant enn hva dette materielt tilsier. For dette låter bare kjedelig.