Jerusalem – Earles beste?

Steve Earle er en opprører og samfunnsrefser. En kar som tar til motmæle mot det han mener er et svik mot landets idealer.

På Jerusalem tar han et kraftig oppgjør med sitt folks blinde tro på autoriteter, statslederenes feighet og USAs helsepolitikk. Ikke ulikt med metoder han tidligere har benyttet, som for eksempel i forbindelse med synet på hjemlandets bruk av dødsstraff og våpenpolitikk. Earle har også fått mye pepper for låten John Walker Blues, som omhandler den amerikanske talibansoldaten John Walker Lindh, hvor enkelte radiostasjoner truet med boikott.

Og joda: Jerusalem er kanskje Steve Earles krasseste og mest politiske plate siden han debuterte med Guitar Town i 1986. Men det er også muligens texanerens beste til nå. For her finnes det ingen direkte svake låter, selv om han gjentar seg selv i både Go Amanda og i The Truth. Ashes To Ashes, Amerika v. 6.0 og I Remember You er derimot alle blant det aller beste Steve Earles noensinne har levert.

Tematikken, såvel som det musikalske, er både mørkt og dystert. Bluegrass- og countrymusikken fra hans tidligere utgivelser er erstattet av et mer moderne og rocka uttrykk. Selv om det mer tradisjonelle skinner godt igjennom på låter som The Kind og What’s A Simple Man To Do. Slik sett plasserer Jerusalem seg et sted midt i mellom Copperhead Road (1988) og El Corazon (1997).

Årets utgave av backingbandet The Dukes er også verdt å fremheve: Eric Ambel (gitar), Will Rigby (trommer) og Kelly Looney (bass) gir solid musikalsk støtte til Steve Earles enkle og gripende låter. Og i den vakre I Remember You dukker like godt like vakre Emmylou Harris opp.

Slikt kan ikke gå galt. Og det gjør det da heller ikke. Tror nesten vi faktisk snakker om Steve Earles beste…?