De aller fleste låtene er dominert av vokal, både av Max Tundra selv og av andre. Vokalen kan ofte være oppkuttet eller gjort utydelig på andre måter, men det er likevel ikke tvil om at dette er et album dominert av gode gammeldagse låter. Åpningssporet Merman minner til og med om Simon And Garfunkel.
Etter debutens abstrakte elektronika er dette kanskje den mest radikale veien Ben Jacobs kunne valgt. Det skal likevel ikke underslås at dette på ingen måte er et tradisjonelt popalbum. Max Tundra framstår mer som en høyst original, nærmest eksentrisk popsnekker, der han fargelegger melodiene sine med en blanding av akustisk instrumentering og retro-naive, brukne beats.
Jacobs mangler kanskje finessen og presisjonen til andre pop-dekonstruksjonister som Cornelius og Sir Dupermann, men han tar seg fint inn med vimsete sjarm og humør.
Mastered By Guy At The Exchange har blitt et fint og ganske rart lite popalbum, som har fått meg til å dra på smilebåndet opptil flere ganger. Ingen liten bragd bare det.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…