Moro med en nattlig fjellsurf

(Bergen, Hulen – fredag 27. september 2002)
Foto: Frode Jørum (fra Quart 2002)

Dersom Mariann Thomassen & co. hadde funnet tiden moden for å slippe sitt etterlengtede debutalbum, hadde de garantert klart å gjenta salgssuksessene slik vi har sett band som Gåte, Jaga Jazzist og Ugress alle har blitt gjenspeilt på VG-listen gjennom de siste ukene. Surferosa er sannsynligvis enda mer tilgjengelige i sitt uttrykk enn noen av de ovennevnte, noe ikke minst den enorme oppslutningen bandet ble møtt med i Hulen bekreftet.

Hit-ene først
Litt uvant, men utvilsomt likevel populært nok, sparket Surferosa like godt i gang showet med sine to største hitlåter; Disco Love og Lucky Lipstick. Begge låter som har blitt viet mye spilletid på eteren gjennom vår- og sommersesongen. Men disse to er sannsynligvis også de eneste brorparten av de mange publikummerne i forkant har et forhold til, så derfor bør det tilføyes at Surferosa viser vågalt mot ved å ikke spare høydepunktene til slutt. Bandet overbeviste tross dette med et sjeldent energisk liveshow, hvor en ekte punkattityde hele tiden lå i bunn og dro det hele fremover. Til tross for et for de fleste ukjent låtmateriale, maktet spesielt frontkvinne Mariann med sin utstråling, for ikke å glemme hennes eksepsjonelle hockeysveis, å sjarmere sitt publikum i senk. Tilsynelatende bare ved å kaste et tomt blikk ut i salen. Men dette er likevel først og fremst en dame som har det i kjeften, som hun benyttet flittig til punkete bemerkninger mellom låtene. Ingen lot seg såre av uttrykk som «Fuck you all» og lignede fraser, for å si det sånn…

Drevne
Det er tydelig at Surferosa har spilt mye i forkant av kveldens konsert. Det var utvilsomt et drevent og godt samspillt liveband de tilstedeværende bevitnet fredag kveld. Det svakeste leddet er likevel selve låtmaterialet. For innholdet i det vi ble servert hørtes ikke så fryktelig originalt ut, selv om de fleste låtene fenget mer enn godt nok denne kvelden.