Storveis elektroimprovisasjon

(Det Akademiske Kvarter, Bergen – fredag 31. januar 2003)
Illustrasjon/foto: Tellé Records

Basert på konsertformatets normale premisser er det en umulig oppgave å anmelde et elektronisk show som det Kaptein Kaliber med venner serverte denne fredagskvelden. Sammensetningen besto av studiofolk, musikere og/eller produsenter, hvor lyden som strømmer fra høyttaleranlegget kun ble akkompagnert av video- og lyseffekter. Scenen er ellers utstyrt med kolosser av noen bord og installasjoner hvor menneskene bak musikken nærmest er stuet bort i skyggen.

Vi snakker med andre ord ikke om en konsert i ordets rette forstand. Likevel ble kveldens forestilling en aldri så liten begivenhet.

Stjernelag
Foruten David Aasheim og John Hegre i Kaptein Kaliber, som i forkant var annonsert som aftenens hovednavn, kunne storheter som Jørgen ‘Sir Dupermann’ Træen, Even ‘Magnet’ Johansen, Yngve Sætre, Floora, Lupo, Barabass og Bjørn Torske alle skimtes i kulissene på scenen. Og en sånn sammensetning av artister hentet fra øverste hylle, må det jo bare bli heftige toner av. Hvilket det også ble.

Gjennom første del av settet, var antall tilhørere i salen relativt beskjedent. Men etter hvert som lokalet fyltes opp, ble fokuset mer og mer konsentrert rundt det som foregikk i, på og rundt scenekanten. Om ikke publikum ble direkte forført av sceneinstallasjonene underveis, så ble de i det minste gradvis mer oppmerksomme på de usannsynlig heftige tonene som bredte seg som ild i tørt gress nede på gulvet blant dem.

Tilfeldighetenes kår
Kaptein Kaliber har gjennom sine to første plater i Pop Ultra-trilogien avslørt en usedvanlig lekenhet i forholdet mellom elektronikk og musikk. Kombinasjonen av egenkomponert materiale, sampling og finurlig improvisasjon, beviste de under denne forestillingen at konseptet til en viss grad også er overførbart til scene.

På den annen side så har det seg jo slik at Kaptein Kaliber i utgangspunktet ble etablert som et engangs konsertkonsept – den gang på Garage. Dernest kom ideen med å lage plater, som foreløpig har blitt en realitet takket være Mikal Telle og hans Tellé Records, som har satset på å gi ut duoens produkter i form av picture discs på vinyl i begrenset opplag.

Hva som skjer med Kaptein Kaliber fremover er ikke lett å spå, men etter fredagens forestilling er det hevet over enhver tvil at denne gjengen har mye spennende å fare med. Et litt mer utviklet scenekonsept må riktignok utvikles for at publikum skal få lyst strømme til i hopetall for å oppleve denne gjengen i konsertformat.

Men etter dette er det i hvert fall klart at de rent lydmessig har en stor og positiv effekt på smaksløkene. Dersom koreografien for synsfeltet hadde befunnet seg i nærheten av estetikken hørselssansen ble utsatt for, hadde forestillingen i sin helhet kunne blitt historisk.