Rusten turneåpning for de rosa heltene
m/ Trucks
(Bø, Kroa i Bø – onsdag 2. april 2003)
Foto: Frode Jørum
Det var både naturlig og selvfølgelig at siste års mest omtalte rockband startet sin norgesturne på scenen der de debuterte for tre år siden. Rundt 180 mennesker hadde tatt turen ned, og blant disse var de aller fleste studenter som trosset det faktum at det var lenge siden siste utbetaling fra lånekassen.
Det er nå sånn at selv om man er i media nesten ukentlig, så betyr ikke det at man trekker fulle hus midt i uka på en studentkro, til tross for at det er hjemmebane.
Godt oppvarmingsband
Men før de hjemkomne heltene entret scenen, var det poppunkbandet Trucks som sto for oppvarmingen. Bandet, som i fjor hadde årets sommerhit It’s Only Porn, Mum på samvittigheten, var en svært positiv overraskelse. Godt samspilte, til tross for at de etter sigende ikke hadde spilt sammen på fire måneder, og med en imponerende god holdning, var det nok ikke bare Panoramas utsendte som ble forbauset over hvor bra de faktisk låt.
Høyt og grøtete
Men det var først da Ziggy, JR, Andy, Kjetil og ikke minst den alltid opplagte Mariann entret scenen at stemningen virkelig hevet seg i salen. Kanskje ikke så rart, når bandet åpnet med sin kanskje aller største hit, Lucky Lipstick.
Den bokstavelig talt fargerike gjengen låt bedre og mer sammensveiset rent musikalsk enn vi kan huske å ha hørt dem, og det er ikke mange andre som jobber like hardt på scenen som de gamle Bø-studentene. Dessverre forsvant mye av gromlyden i en altfor høy og grøtete suppe. Til tider var det direkte smertefullt å høre på. Interessant nok, var det, i følge bandet, enda høyere lyd på scenen. Så da er det lett å skjønne at Mariann hoppet ned fra scenekanten og sang litt fra gulvet foran scenen for å slippe unna de verste desibelene.
Knallsterke refrenger
Surferosas store styrke er, foruten liveenergien og det sterke imaget, de knallsterke refrengene denne gjengen har på låtmaterialet sitt. Når et band kan levere så sterke låter som Lucky Lipstick, Olympia, Panorama, Powerstation, Disco Love og Neon Commando, så er det ingen i verden som kan hamle opp med den sympatiske gjengen. Da går det an å tilgi at resten av låtene føles langt mer anonyme og til tider anmassende. Selv om nettopp energien er upåklagelig.
Vi snakker tross alt om et godt gammeldags punkband som bare gjemmer seg bak synthlyder og dårlige hårsveiser. Den glasserte synthpunken til Surferosa har all den utilslørte energien som så mange andre aldri klarer å varte opp med.
Vinner på sjarmen
Med både hovedstadsaviser og et lyttende publikum til stede, leverte Surferosa en klassisk turneåpning, med litt famling og rustenhet. Dessverre var lyden som sagt av og til svært dårlig, men bandet vinner på sjarmen likevel. Som Mariann selv sa til Panorama etter konserten:
– Jeg synes det gikk dødsbra til å være den første konserten på turneen! Det var skikkelig morsomt!
Slik så det ut også, når de fortjent fikk høre publikum synge Gøy På Landet, etter siste låt i hovedsettet. Bandet kom smilende tilbake på scenen der de vant «Intim Intern» under studentuka for fattige tre år siden.
Da ble vi påminnet om at rockstjerner tross alt er vanlige folk de også, uansett hvor fargerike de er. Surferosa skal gjøre rundt tyve konserter rundt omkring i landet den neste måneden, før de drar på turne med Turboneger i mai.
