Hultsfred’03: Det går an å begrense seg
I likhet med været denne lørdagen, ble The Hives den største skuffelsen med årets Hultsfred. Ja, vi gikk glipp av både Fireside, Audioslave, Union Carbide Productions og The Ark på grunn av været og latskap. Men fikk i stedet altså med svenskenes største helter de siste par årene; The Hives.
(Hawaii – lørdag 14. juni 2003)
Foto: Frode Jørum
Publikum var tydelig klare for å bli rocket av garasjepunkrockerne og strømmet i hopetallet til den store plassen. De fleste, inkludert undertegnede, var nok mer lettet enn skuffet over at de steppet inn som vikarer for Linkin Park som måtte avlyse her som på Norwegian Wood. Og da de som kanskje eneste band på hele festivalen gikk på scenen med ti minutts forsinkelse, var forventningen til å ta og føle på.
Men i stedet for å rocke i 45 minutter, benyttet Howlin’ Pelle anledningen til å rocke i tredve minutter – og til snakke bullshit i femten: «Tycker ni att jag pratar för mycket? Det tycker min mamma också». Ja, for helvete! Syng! Rock!
Jo da, han var i godt humør, og mange med ham. Og jo da; The Hives spilte så hardt at blodet sprutet av gitarfingrene (fakta!). Men for svarte svingende: Ingen går vel på konsert for å høre frontmannen snakke i en kvart del av konserten om hvor bra han og bandet er! Vi vil høre det! Misforstå ikke: Det er skikkelig moro at The Hives viser at de liker det de driver med. Men det går an å begrense seg. Betraktelig!
