Hultsfred’03: Tøff-i-trynet-emo

(Teater – fredag 13. juni 2003)
Foto: Frode Jørum

Tony Hajjar (trommer), Paul Hinojos (gitar) og Jim Ward (gitar- og vokal) har fått en noe mer brokete start på karrieren enn de gamle kollegene fra At The Drive-In i The Mars Volta, men har desto mer i kraft i uttrykket.

Overraskende nok er mye av styrken til bandet fundert i Wards stemme, som er minst like sterk som Drive-Ins Cedric Bixler. Men i motsetning Bixler synger Ward mye mer enn å skrike, og gjør det med overbevisning. Selv om han også kan sine skrik.

Når han på bandets eneste «hit» nettopp skriker «How can you sleep at night», tror man på ham. Låta introduserte han for øvrig på følgende vis: «This is not a political statement. It’s rather a question about having a conscience. This song is dedicated to our fucking president!». Og det til stor jubel fra publikum.

Musikken kan nok plasseres innenfor emo-genren, men da er det på tale om en langt mer i-trynet-form for emo, og ikke den sutrete typen. Det er dynamisk og med et visst psykedelisk drag over det hele. Bandet jobber hardt både fysisk og musikalsk, og Ward er tøff i trynet og fastslår «Don’t mess with Texas, motherfuckers!». Det skal være sikkert.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/