Sommerlig høstmelankoli

Den kompakte og koselige trommeslageren smiler, vi hilser og finner en passende benk i den grønne, solfylte Teaterparken i Bergen.

– Har du hatt en fin sommer?
– Ja, jøss, kjempebra. Skiva ble ferdig den 1. juli og etter det har vi alle tatt oss en velfortjent ferie.
Resten av bandet er på landet og ferierer med familie og kjærester, Iver er den eneste som er igjen i Bergen for tiden, og ser ut til å være sjelelig fornøyd med å være eneste byløve for en stakket stund. Opp fra den svarte veska si drar han opp den nye skiva If This Darkness Lingers. Den er brun, har vakker løkkeskrift og det oser køntri av hele coveret.

Namedropping
– Vi har spilt den inn i Duper Studio, i to perioder: I januar og sist nå i juni. Vi har brukt Jørgen Træen som produsent, han har vært på de andre platene vi har gitt ut også. Nå virker det som alle spiller inn plater i det studioet: Sondre Lerche, Kaizers Orchestra, Jaga Jazzist. Listen virker uendelig…

Han kommer ikke på flere og jeg bryter inn med å spørre om navnet på bandet. Emmerhoff, som jo er etternavnet på vokalisten i bandet, men The Melancholy Babies?
– Det har vi faktisk stjålet fra søstra til Gunnar (Emmerhoff, red. anm. ). Det er en standardjazzlåt som heter My Melancholy Baby, og hun hadde sagt at hvis hun noen gang skulle starte et band, så skulle det hete det. Så da vi startet band tok vi det.

Og denne historien tar oss til begynnelsen. De fem medlemmene i bandet har sine røtter spredd over hele det forblåste Vestland, stedsnavn som bare gir den lokalkjente noe mening og som lukter traktor, fjøs og rånebiler lang vei. Etter masse klimpring på gitaren på gutterommet og tafatte band på bygdene, flyttet de alle til denne langstrakte landsdelens hovedstad, Bergen. Mens de spilte i flere forskjellige band samlet Emmerhoff-guttene som skulle bli til Emmerhoff &The Melancholy Babies til innspilling av en plate han hadde ide om å gjøre.

– Gunnar ville ha en strippa plate, så vi som er med nå, ble med. Og vi spilte live for å fremføre det vi har gjort etterpå og dette fungerte så bra at vi forble et band. Nå er det gått sju år og tre plater har kommet fra bandets hånd, hvor den første er utgitt på egen label. Siden ble de to siste gjenutgitt på Bauta Records.
I dag, mandag 1. september, slippes den nye plata If This Darkness Lingers med påfølgende releasefester i henholdsvis Oslo 3. september og i Bergen 5. september.

– Dere har hatt flere flere låter på radiolistene, turnert landet rundt og varmet opp for Lambchop på Quart, og dere har holdt sammen i syv år. Når kommer det store gjennombruddet?
– Det var det med gjennombrudd da. Jeg føler vi har etablert oss på en ganske høy hylle og er ganske fornøyde med det. Vi er ikke et slikt band som selger ti tusen den første uka for så å forsvinne ut av listene. Tallene viser at platesalget går jevnt og trutt. Vi solgte rundt tre tusen kopier av den forrige plata og er relativt tilfredse med det. Men vi håper selvsagt på større tall med den nye plata.

Bølgebasseng
– Bergen som musikkby har økt sin prestisje både i innland og utland. Føler du at det finnes en bølge dere kan ri på?
Sandøy vrir seg på benken, bak solbrillene anes et litt hissig blikk når jeg nevner dette ordet bølge:
– Da vi ga ut Viva Revenge i ’99 skulle det være en bølge. For et par år siden skulle det også være en bølge, og nå skal denne såkalte bergensbølgen være over oss igjen. Jeg tror ikke helt på det der med bølger. Jeg tror heller at journalister i Oslo og i resten av landet må innfi nne seg med at Bergen er en by der god musikk blir laget hele tida, og ikke to-tre år om gangen. Denne byen har etablert seg som en viktig musikkby i Europa – og i resten av verden for øvrig.

Før han blir for sint over journalisters defi nisjonstrang og bølgemakeri, skifter jeg tema til bandets dystre og melankolske preg. Låtene er nesten alle veldig triste. For ett sted må vel denne tristheten komme fra?
– Forklaringen kan jo ligge i de meteorologiske forholdene her i Bergen, sier han mildt i et flir. Alle i bandet har vokst opp i små og strenge bygder og derfor liker å dyrke det mørke og triste. For å ikke virke så alene med sin melankolske musikk legger han til:
– Vi har alltid følt et nært slektskap med det nå dessverre nedlagte Monopot – og med det fortsatt eksisterende Sister Sonny.

Godvær
Etter en liten stirrepause ut i den varme lufta våkner han til:
– Men vi spiller jo ikke bare trist musikk heller da! Spesielt på den nye skiva har vi et betydelig mer optimistisk preg. Det har jo vært fryktelig mye pent vær i Bergen det siste året da!

Jeg begynner å lure på om han virkelig mener været virkelig har noe med folks sinnelag å gjøre. Men så kommer jeg på de bergensere jeg har møtt, og slår det straks fra meg.
– Dere hadde jo en låt som var ganske glad og popete, Baby Sinister, og var en radiohit en stund. Tror du at å lage mer happy låter kan øke platesalget og få dere mer på radiobølgene?
– Slikt er vanskelig å spekulere i. Det er ofte de mer lettfattelige låtene som blir spilt mest på radio da, men jeg tror på at hvis en låt er bra og fenger, så spiller det liten rolle om den er trist eller glad. Bortsett fra at det nye albumet vil bli mye gladere.

– Hvilke andre forandringer vil vi merke?
– På tidligere plater har vi prøvd å presse så mange elementer inn i hver låt, synes jeg. På If This Darkness Lingers har hver låt mer fått sin egen identitet og stil.
– Hva med en sjangerbeskrivelse?
– Tja… noen sanger er ren køntri, mens andre er full rock’n’roll.

En miks av mørk americana og god rock tenker jeg er en passende beskrivelse.

Med det forlater vi vår benk i Bergen sentrum og går hver vår vei for å slikke sol og vente på alt det fine som skal komme. Solen vil nok skinne en stund til på Emmerhoff &The Melancholy Babies.

NB! (Omtale av If This Darkness Lingers publiseres på disse sider i løpet av det kommende døgnet, red.anm.).