Hvor var du?

Hvor var du?

John DEE, Oslo, tirsdag 2. september 2003

VUE er amerikanske garasjerockere som i disse dager gjør debut på det store selskapet RCA. Før dette har de gjort sine ting på det lille kredittverdige labelet Sub Pop.

Gruppen har for øvrig vært å finne som oppvarmingsband for de ultrahippe Hot Hot Heat, de ikke lenger fullt så hippe bestefarrockerne i Rolling Stones, og for Black Rebel Motor Cycle Club sist de var i Oslo.


Stormforelsket reporter
Trass i dette var VUE et helt ubeskrevet blad for undertegnede da de gikk på scenen denne kvelden. Når dette er sagt, må det videre legges til at den samme utsendte rakk å bli stormforelsket i løpet av konserten.

Så betatt ble han at sporenstreks etter konsertslutt ble alt av materielle som bandet hadde tatt med seg over dammen innkjøpt. For dette var intet mindre enn stor konsertopplevelse.

Lånte fra legendene
Grei nok at gruppen låner litt fra The Stooges, The Clash, The Doors og stort sett alt som er å neve i samme åndedrag som de nevnte legendene. Men det får så heller være. For så lenge VUE leverer et liveshow som formlig gnistrer fra første sekund er det lite å trekke.

Hovedvokalist Rex John Shelverton fremsto som en av de mer karismatiske frontfigurene som har gjestet John DEE på riktig så lenge. Mannen sto eksempelvis aldri i ro! Til det var han for opptatt med å danse sving med mikrofonstativet, klisse til symbalene med mikrofonen, samt å åle seg rundt på scenegulvet. Alt dette mens han holder et imponerende høyt nivå med en vokal som glimtvis ligner litt på den gudbenådede Jim Morrisons.


Trommisen tok kontroll
Gruppen som helhet fremsto også som en ekstremt samspilt gjeng som virkelig ønsker at publikum skal ta del i musikken. Spesielt imponerende var dette med tanke på at lokalet var alt annet enn fullt da de gikk på scenen. Og de som var der sto for det meste plassert relativt langt bak i lokalet.

Dette var helt til trommissen Rafael Orlin tok saken i egen hender, jumpet ut i lokalet, og ropte noe slikt som: «Do you motherfuckers know how to clap?», mens man på samme tid regelrett dyttet publikum i retning scenen. For er man på konsert skal man nyte, ikke chille! Et faktum Orlin mente at publikum ikke føyde seg etter i tilstrekkelig grad.


En tett konserttopplevelse
Dette ble aldri kjedelig. Ikke på noen som helst måte. Det var heller kanskje en av de mest underholdende konsertene undertegnede har bevitnet i år.

Egentlig er det utrolig trist at ikke flere var tilstede og tok del i VUEs showcase. Alle som ikke var der bør derimot ytre et ønske om at dette bandet kommer igjen, og at det blir noe i nærheten av så tett som det var ved denne korssveien.

Andreas Haslegaard

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.