Stärk på egne ben
– Tittelen passer jo fint. Vi har ikke kastet bort tiden, sier guttene.
– Men tittellåten ble skrevet for et år siden, legger Inge Sørbrøden til.
Vi møter oslobandet i øvingslokalene, fire dager før slippedagen. Fire nokså spente gutter. Og trøtte.
– Vi spilte inn en video i natt, forklarer Inge.
– Til tittelsporet.
For Jim Stärk synes åpenbart ikke det er noe poeng i å la ting vente.
– Mange artister liker å la ting modnes. Med oss går det kjapt, sier Einar Stokke Fadnes.
– Vi lar ikke ting ligge å vente.
Men det betyr ikke at guttene gjør musikken sin halvveis.
– Nei, ikke i det hele tatt. Det er viktig å stå inne hundre prosent for det vi gjør.
Skal vinne Spellemannpris
For Jim Stärk-gutta har stor fallhøyde. Bandets debutalbum Ten Songs And Hey Hey høstet gode kritikker, ble nominert til Alarmprisen og ble listet som et «must have»-album av landets aviser. I tillegg ble bandet nominert til Spellemannpris for årets nykommere.
– Forventningene er i hvert fall ikke mindre denne gangen, innrømmer Inge.
– Denne gangen skal vi vinne en Spellemannpris, hevder Einar og Asbjørn O.A. Ribe og ler.
– Det er det vi har jobbet mot lenge. Få prisen av Åse Kleveland, tuller guttene.
– Vi har alltid likt henne.
– Nei, forventningene er å få til det vi gjorde sist og mer til. Det er jo naturlig å ikke legge lista lavere, mener Inge.
– Hvis vi får pris er det en bonus. Alt sammenlignes selvsagt med det en har gjort tidligere, men verdien måles ikke i om man får Spellemannpris.
Vil styre selv
Da debutalbumet skulle spilles inn var det viktig for bandet å arbeide med et lite plateselskap. Denne gangen har Jim Stärk opprettet et eget selskap.
– Hvorfor er det så viktig for dere å ikke innlede samarbeid med et stort plateselskap?
– Det viktige er at vi har kontrollen selv. Det handler mest om at det ikke er et poeng å samarbeide med et stort selskap når vi heller kan gjøre alt selv, men vi utelukker det ikke for fremtiden. Det er ikke et politisk budskap, sier Inge. Men ombestemmer seg fort;
– Jo, egentlig. Det er kulere at vi får pengene selv enn at sentralborddamen i et stort selskap kjører Audi.
– Får dere penger nå, da?
– Det er ikke noe levebrød, men vi får se hva det blir. Ta sjansen. At bandet går bra vil jo innebære at det kan være et levebrød – i perioder i hvert fall, sier Einar. For et overordnet mål for guttene er å kunne leve av å spille i Jim Stärk.
– Vi har dessuten lyst til å gi ut EP eller album når det passer oss – med store selskaper passer det plutselig ikke inn i planene deres. Men når man er blitt mer kjent går det kanskje an. Da kan man sette premissene selv. Når Robbie Williams reforhandler kontrakten sin, er det nok han som legger føringene.
– Med andre ord kommer vi aldri til å signere kontrakt med et stort selskap, flirer Inge.
Helvetes kjærlighetsforhold
– I fjor sa dere til Panorama at ingen skjønner hva dere synger om. Er dere mer forståelige i denne runden?
– Alt er ikke sagt med store bokstaver, sier låtskriver Einar.
– Vi har mer stemninger og bilder enn kronologiske fortellinger, legger Inge forklarende til.
– Jeg føler at en kan høre tekstene og danne seg bilder ved hjelp av egen fantasi og erfaring. Det skal ikke være en rød tråd. Det blir kjedelig hvis alt ligger oppe i dagen for lytterne, mener Einar.
– Men noen tema går igjen, retter Inge.
– Joda, kjærlighetsforhold som går til helvete, eller omvendt, innrømmer låtskriveren.
– Det omvendte av kjærlighetsforhold som går til helvete?
– Ja, så kan du jo tygge på den litt, flirer guttene.
Helt topp
Innspillingsprosessen for dette albumet har vært veldig forskjellig fra sist for Jim Stärk.
– Den forrige platen brukte vi et år på. Spilte inn da vi hadde lyst. Denne gangen var vi to uker i studio i sommer. Vi hadde litt mer peiling på hvordan det skulle låte nå.
Den intense innspillingsperioden hvor guttene tilbragte all tid med hverandre i et hus på Sørlandet, har også påvirket resultatet mener de.
– Det ble en mer intens og kompakt greie. Om det høres på resultatet får andre bedømme, sier Einar.
– Vi er i hvert fall dritfornøyde! Det var sånn det skulle bli. Alt er topp. Helt flott!