Kashmirs tredje dag i Klubben

(Klubben, Studentersamfundet, Trondheim – torsdag 30. oktober 2003)

Kashmir har holdt på en stund. Faktisk slapp de debutalbumet Travelogue allerede i 1994, men det er med deres siste album som kom i år, Zitilites, at de holder på å slå til utenfor Danmark. Saken er at de har vært store i Danmark siden forrige album, The Good Life, som kom i 1999. På Roskilde i år spilte de for tusener på den Orange Scene.

En energiutblåsning
Klubben er egentlig ikke optimal når det gjelder slike konserter. Det blir ulidelig varmt, svett og klamt i det lille lokalet. Den lysegrønne T-skjorta til vokalist og gitarist Kasper Eistrup ble en tanke mørkere i takt med antall svetteperler. Riktignok åpnet de relativt rolig med New The Gold, men de holdt oppe et imponerende tempo gjennom hele konserten. Virket som de hadde bestemt seg for å ha en skikkelig enerigutblåsning på denne siste konserten.

Eistrup er en fantastisk frontfigur. I tillegg til å være en fabelaktig gitarist har han en fin, ren stemme ikke helt ulik Thom Yorkes. Han er gladere og mer sjarmerende enn Radiohead-sangeren. Voldsommere, sikrere og mer utagerende enn sin danske kollega Jonas Bjerre i Mew.

Kashmir bruker i likhet med Mew masse elektroniske effekter i soundet, men på en noe tyngre og mer direkte måte. Der Mew med varierende hell lager noe som kan kalles kunstrock, holder Kashmir stand som mer ærlig, usminket rock. Henrik Lindstrand bak en haug med synther, xylofon og annet elektronisk stash, var også en kløpper med gitaren på de tyngre låtene.

Verdt å få med seg
De fleste låtene var logisk nok hentet fra Zitilites, men høydepunktet for undertegnede var likevel den fantastiske Mom In Love, Daddy In Space fra The Good Life. Vet ikke om det var de to foregående konsertene som hadde tært på utstyret, men midt i låta røk den ene strengen til Eistrup. Nummeret ble likevel fullført på en aldeles fortreffelig måte. En slik kanonlåt er uansett et høydepunkt! Det samme kan sies om Surfing The Warm Industry.

Selv om dette strengt tatt ikke er musikk som skiller seg noe nevneverdig ut fra det de fleste har hørt før, er dette bandet absolutt verdt å få med seg li konserttapning. De har blant annet blitt med rette kalt Danmarks svar på Radiohead. De er et bra liveband som burde få folk til å løpe klisjeaktig mann av huse for å få de med seg. Om noen trodde Saybia er alibiet på dansk rock, så tar de altså grundig feil.

Det spørs om ikke de tre konsertene har vervet noen nye Kashmir-frelste i Trondheim. Som de sa det selv kunne de spilt i sju-åtte timer for publikum, og det har de for så vidt nesten også gjort i løpet av disse tre dagene. Med den rolige Coldplay-aktige The Aftermath som fremkalte lightertendenser og knall-låta Big Fresh som de to siste låtene ble dette punktum for en fabelaktig konsert.