Fint trist

(John DEE, Oslo – onsdag 12. november, 2003)

Bandet setter i gang med den lavmælte I’ts Not that Easy, som også er åpningssporet på Jim Stärks siste album, No Time Wasted. En ettertenksom låt som lokker tankene ut på vidvanke, men du verden så vakkert.

Jim Stärk passer uten tvil best inn i type mørkt konsertlokale med et tykt røykteppe og lavmælt samtale. Bandet fortsetter med Honest (Trying To Be A Man), No Time Wasted og den aldeles herlige Half A Man. Dyp sympati med stakkarne som nylig har møtt veggen i kjærligheten er følelsen som melder seg når man blir servert godbiter av dette slaget.

Ikke bare nedstemt melankoli
Melankoli er som kjent stikkordet her, selv om de drar på litt på enkelte av låtene; med banjo og bråkete orkester. Det er under de melankolske låtene de virkelig får det til å gå kaldt nedover ryggen på publikum. Men misforstå ikke, fo eksempelvis er Catch Me (If I Fall) er en fet låt som skaper stemning i salen.

Opplagte
Til tross for at bandet nylig har avsluttet en lengre turne rundt om i det ganske land, virket de mer enn opplagt på scenen denne kvelden. Og serverte en solid blanding av både nye og gamle låter. Deres forrige plate, Ten Songs And Hey Hey er noe annerledes bygget opp enn oppfølgeren No Time Wasted, men blandingen av låtene fre begge utgivelsene er i denne settingen vel komponert. Publikum så i tillegg ut til å trives bra. Dette til tross for at budskapet i tekstene ikke nødvendigvis er av det mest oppløftende slaget.

Jim Stärk må være et av landets tryggeste, men samtidig mest spennende band for tiden, og for undertegnedes del har de fast plass i spilleren. Jeg tar turen neste gang også. Uten tvil.