Let There Be Morning – Sarte stemninger satt i system

Bandet fra Umeå har en stor fordel og styrkes konkret gjennom sin særegne vokalist Ola Klüft. Han bidrar i aller høyeste grad å gi The Perishers et særpreg og en identitet som skiller dem fra en rekke band som opererer innen samme melankolske terreng.

Let There Be Morning kan kanskje ikke karakteriseres som en fullverdig klassiker. Likevel er albumet fullspekket med vakre, dog relativt triste sanger som samlet signaliserer om at dette bandet kan nå langt på den svenske- og skandinaviske pophimmelen i årene som kommer.

Det som videre både er en fordel og en svakhet ved dette albumet er dets jevnhet. Låtrekken, som åpner med nydelige Weekends og avløses av det ikke mindre tiltrekkende singelsporet Sway, videreføres av åtte ytterligere sanger som tusler avgårde i nøyaktig samme spor. Visst låter det hele behagelig fra begynnelse til slutt, men helhetlig kan plata på samme tid oppleves som noe stillestående. For etter hvert som vi beveger oss ut i albumet melder utvilsomt savnet av variasjon seg. Sånn sett faller duetten med Sara Isaksson, Pills (albumets nest siste spor) positivt ut fordi en ny stemme trer frem i det ellers litt ensformige lydbildet.

Oppsummert er det likevel ikke vanskelig å gi en trygg anbefaling av Let There Be Morning. Med denne utgivelsen vil The Perishers utvilsomt kunne nå ut til de store massene som fra før av har sans for vakker og iørefallende tristesse, som eksempelvis for bandets landsmenn i form av Weeping Willows, eller mer hjemlige navn som Magnet og William Hut.