Margerine Eclipse – Hodetelefongodt

“If I said Stereolab was the smartest band in the industry. Would you disagree with me?” Dersom undertegnede noen gang får møte gjengen bak musikken, ville dette være noe av det første han ville spørre om.

For når alt kommer til alt så er nok ikke dette så altfor langt unna sannheten. Det er også grunnen til at det er vanskelig å mislike Stereolabs smarte popmusikk. De har helt siden oppstarten i 1991 jobbet med å etablere sitt eget uttrykk. Og ble for litt siden, ikke ufortjent, omtalt som et av popmusikkens femti mest innflytelsesrike band i magasinet Spin.

Og visst gjør gruppen jobben sin – også denne gang. For nok en gang hever Stereolab seg over all verdens popknekter og avleverer et album spekket av lure melodier proppet med dybde. Dette er popmusikk som med sitt ekstra gir suser forbi de etablerte popklyngene. De inntar dessuten en poleposision av band som ikke klamrer seg fast til retrovibbene.

Margerine Eclipse er, som alle andre utgivelser fra denne kanten, en helhetsopplevelse. Dersom lytteren tar seg tid til å nyte albumet på hodetelefoner, kan en henrivende god helhet oppleves. Og selv om det av og til føles ut som at resultatet låter søtt og naivt, så er det bare tilsynelatende. Tempskiftene sitter slik de skal, variasjonen i låtene er imponerende samtidig som melodiene i seg selv fortsetter å være gode.

Skivas avslutningsspor Dear Marge er et udiskutabelt høydepunkt med stort singelpotensial. Fra å starte opp som en tilbaketrukket hyggelåt i åpningen, ekspolderer den midtveis i en fargesprakede discokiller. Overgangen er naturig finurlig – uten at det blir påtatt – og med det en flott pekepinn på platens øvrige kvaliteter.

Skal man bare ha tre popplater i år, bør denne være en av de utvalgte. Den er din venn i en jungel av unødvendige utgivelser som ikke tenker lengre enn sin egen nesetipp. Nesten for smart for sitt eget beste altså. Men bare nesten.