Fra kjedelig til glitrende

(Uken 04 – NHH, Bergen – lørdag 27. mars 2004)
Foto: Christer A. Hansen

Belle And Sebastian gjorde sin første konsert i Bergen noensinne, og med den mystikken som hersker rundt bandet skulle man forvente at konserten ble utsolgt. Det var ikke tilfelle, og man kan lure på om bergenserne ikke helt kjenner sin besøkelsestid, hva gjelder konserter.

Konserten denne kvelden ble av ukjente grunner utsatt, men Uken 04 valgte å opplyse om dette på internett. Publikum viste ingen form for harme av den grunn. Så rundt midnatt ble scenen fylt til randen av musikere, til jubel fra de frammøtte.

Lite engasjement
Belle And Sebastian viste seg som dyktige musikere, men det virket som om bandet manglet gnist. Uten smil og rutinepreget gjennomføring av låtene ga inntrykk av at en lite spennende konsert var i vente. Publikum lyttet lydig og klappet høflig etter hver låt. Det var i all hovedsak nytt materiale som ble presentert på dette tidspunkt av konserten, og de fremmøtte hadde tydeligvis liten kjenskap til denne delen av bandets reprtoar.

Gnisten ble tent
Etter hvert steg varmen i salen, og om dette var grunnen til at Stuart Murdoch og co slapp seg mer løs skal være usagt, men bandet ble iallfall preget av atskilllig mer spilleglede. Da The Boy Done Wrong Again ble avbrutt etter et feilskjær, ble det snakket bort ved sjarmerende small talk. Da bandet kjørte i gang med Get Me Away I’m Dying viste publikum tendenser til å ta av.

Publikumsfrieriet fortsatte da Murdoch hentet opp en fyr fra publikum for å oversette det som ble sagt. Publikum slukte dette rått, og det var en riktig så fornøyelig del av konserten.

Etter opptur kommer nedtur
Gjennom konserten roterte medlemmene på instrumentene, og da Murdoch satte seg bak keyboardet for å framføre The Fox In The Snow, ble han forstyrret av fiolinisten som sto mellom ham og publikum. Han presterte også å glemme teksten, noe som ikke bør skje med et såpass erfarent band som Belle & Sebastian.Gitaristen måtte da tre støttende inn og ta vokalen. Da virket som bandet surnet til og konserten ble forvandlet til en rutinemarsj gjennom låtene.

Nå hersket det også full forvirring på scenen. Bandmedlemmene visste tydeligvis ikke helt hvilken låt som kom, og med all roteringen som foregikk forsterket dette forvirringen. Publikum var heller ikke med lenger, og de rolige partiene i bandets repertoar ble overdøvet av prating og brutal hysjing.

Publikum tok av – en tanke for sent
Da Stuart Murdoch annonserte Sleeping Around The Clock som settets siste låt tok publikum av i redsel for at dette ville bli det siste vi fikk se av Belle And Sebastian denne kvelden. Man kan jo spørre seg hvorfor publikum skal vise sin begeistring først når konserten nærmer seg slutten? Dette er ikke et ukjent fenomen i Bergen, og mange band har nok blitt offer for denne merkelige oppførselen hos bergenske publikum.

Til taktfast applaus ble bandet invitert tilbake til scenen, og framførte noen gnistrende versjoner av The Boy With The Arab Strap og Judy And The Dream Of Horses. Klokken to var det hele over og vi satt igjen med en konsertopplevelse som på sitt beste var genialt, mens den på sitt svakeste ikke kom i nærheten av det platene leverer.