Unge visjonærer med klart blikk

(Blå, Oslo – lørdag 3. april 2004)

Det er alltid spennende å tre inn over dørstokken til Blå. Man vet at man er i ferd med å få en god opplevelse; valuta for pengene. Det spiller egentlig ingen rolle hva man kommer for å se. Uansett om det er hip hop, country eller støy er kvalitet hovedfokus for både arena, scenekunstner og publikum. Denne kvelden skulle to av de mer spennende visjonærene i europeisk musikk ta scenen, noe viste seg å bli en fornøyelig kveld.

Lars Horntveth
Lars Horntveth burde ikke være ukjent for flertallet av våre lesere; med fast plass i Jaga Jazzist og som arrangør for flere av landets største rockeband (bl.a. Turboneger og Motorpsycho) har han meislet seg en plass i den norske musikkhistorien. Når han nå har valgt å utgi et album under eget navn er det med alles øyne på seg. Han svikter ikke.

Fjorårets Ultimafestival var en fin ramme for hans musikk som faller inn i grenselandet mellom jazz, elektronika og klassisk musikk. Når han nå står med albumet bak seg er det kanskje mer kjent for publikum, men dette betyr ikke at de ikke klarer å overraske i løpet av settet sitt; både deilige bassgrep, klarstemte klarinetter og knitrende sampling er med på å gjøre konserten til en godkveld.

Det er ikke til å unngå at det hele virker gjennomkomponert, men man får følelsen av at entusiasmen til utøverne og den teknikk som er til stede mellom anslagene er nok til å skape en solid grobunn for de voldsomt gode melodiene Horntveth har som essens i sin musikk. Det er nemlig en nynnbarhet som gjør hans komposisjoner så glitrende; her er det ingen avstand til lytteren. Alle på scenen, inkludert Horntveth, er sjarmerende som bare nordmenn kan være det. Uten den kontinentale pompøsiteten, er til og med mellompreiket tilbakelent og uanstrengt. Det føles bare hyggelig.

Four Tet
Kieran Hebden, mannen bak pseudonymet Four Tet, er en av de desidert mest spennende navnene i internasjonal elektronika. Med to laptops og en effektboks klarer han å skape både driv og refreng ut av sine field recordings som knapt har sin make i dagens musikkmiljø. Han regnes som en av de absolutt fremste og står kanskje foran sitt kommersielle gjennombrudd med sin siste skive Rounds, som har fått glimrende kritikker i en rekke musikkmagasiner.

Han stiller på scenen uten ord til salen som ligger i mørke, men velger i stedet å begynne rett på effektbordet sitt. I løpet av kort tid begynner hoder å nikke til rytmen av det drivende lydlandskapet han maner frem fra sine maskiner og med kun enkelte overraskende mørke, intense blikk ut mot publikum holder han oss i stemning.

Han baserte store deler av settet sitt denne kvelden på nettopp dette albumet. Der Horntveth har sine fremste våpen i noteark og tettspilte strykere, har Four Tet valgt å fokusere på improvisasjon. Han baserer seg på en del beats og effekter fra sine album, men krydrer og vrir disse inn i helt andre drakter. Resultatet er både fengslende og dansbart. Flere av sporene er mer aggressive med flere rene effektpartier enn man kanskje skulle forvente seg og han virker mer høylydt og vrengrik enn på platene.

Det ender godt; man får lyst på mer. Være seg det er nye anskaffelser i platesamlingen eller å love seg selv å møte opp ved neste veikryss, så er det godfølelsen som rår i kropp og sjel. Det skal begge to ha takk for.