Overbeviste til slutt
(John DEE, Oslo – torsdag 15. 04. 2004)
Alle foto: Tore Meek (tore@panorama.no)
Sist de var i Oslo het de bob hund og sang på svensk. Denne torsdagen gikk de på scenen som Bergman Rock. På engelsk. Det selvtitulerte debutalbumet som kom tidligere i år viste at dette var et band på egne ben. Ikke bob hund på engelsk. Men sammenligninger blir uunngåelig. Fra bandet entrer scenen er det vokalist Thomas Öberg som styrer showet. Han har en energi, tilstedeværelse og publikumskontakt som er helt unik.
Slapt publikum
Låtmaterialet er det absolutt ikke noe utsette på. Det er sterke låter, og lydbildet er det samme som før. Bandet gir musikalsk sett et mer seriøst inntrykk, noe som nok kan forklares ved at skånsken er borte. Men det er rock, og det funker. Likevel henger ikke publikum helt med. Selv om Öberg lover at: ”Jag ska skrika mig hes för er!”, virker det ikke som det holder. Publikum trenger noe mer. Og bandet gir alt, inkludert Öberg. Han flørter og sjarmerer. Han klatrer høyt og lavt, både på scenen og på publikum. Men når bandet går av scenen, må han minne oss på at det er ikke bandet som alene gjør en konsert. Den gjør de sammen med publikum. Selvsagt.
Får hjelp
Det virker som dette vekker publikum, for det er et mer hengivent publikum bandet kommer tilbake til for ekstranummer. Med en forrykende versjon av første singelen Help The Band får de den hjelpen de trenger og fortjener. Publikum er overbevist, og med god grunn. Resten av konserten er det vi kom for å se. Et band som spiller rock med en spilleglede ikke mange besitter, og et publikum som koker.
Ingen tvil om at dette er et band vi gjerne ser igjen. Men neste gang er det nok et mindre skeptisk publikum som møter opp. For de ble overbevist – litt sent bare.