Bergensere med usedvanlig publikumtekke
(Mono, Oslo – onsdag 21. april 2004)
Alle foto: Nils F. Skumsvoll (nils@panorama.no)
Etter forhåndssalget av billetter å dømme var det lite som tydet på at Real Ones skulle klare å toppe tirsdagens rekordetterspørsel av billetter (til Minor Majority) gjennom uken hvor Mono feirer sine tre første 
år. Men Real Ones fra Bergen kom og tangerte nærmest oppslutningen fra kvelden i forkant og leverte et bejublet sceneshow i tråd med forventningene fra de mange fremmøtte.
Godt utrustet
Real Ones, som har holdt på i en tiårsperiode nå, er et godt utrustet og utvilsomt dyktig liveband. De kjenner spillereglene godt og vet utmerket hva som skal til for å fange sine tilhørere fra en hvilken som helst scene. Dette har de bevist igjen og igjen gjennom heftig turnevirksomhet i både inn- og utland.
Under gårsdagens konsert var det lite som tydet på at bandet har blitt mindre populære med årene. Snarere tvert imot. Iallfall om vi skal bedømme etter publikums elleville jubelrop. Likevel mangler gruppen hitlåter som skiller seg ut og spikrer seg fast som bevis som fremhever bandets 
identitet. Med unntak av ”slageren” Bratislava fra i fjor, fremstår låtene som litt pregløse og uspennende i lengden.
Hyllet og hedret
Tross dette gir Real Ones-gutta særdeles mye av seg selv når de står på en scene. Så også i går kveld. Musikernes sjonglering med instrumenter og flerstemt sang ivaretatt av gruppens tre vokalister, kombinert med en felespill og trommeslager som virkelig har utviklet seg siden sist, er det liten grunn til bekymring for at låtmaterialet ikke alltid holder på interessen helt inn til målstreken. Real Ones ble i går, som alltid, mottatt og hyllet som det fabelaktige livebandet de er.
Og populære som de er, ville jubelen nesten ikke ta slutt. Etter å ha avsluttet sitt opprinnelige sett basert på en kombinasjon av gamle og helt ferske låter, var det først mot slutten av konserten Real Ones virkelig fikk vist seg fra sin beste side. Spesielt ble dette tydelig gjennom 
utføringen av nevnte Bratislava som ”alle” i salen tilsynelatende kunne teksten på. Et par runder med ekstranumre måtte også til før publikum var fornøyd.
Forrykende avslutning
I forhold til oppslutningen kunne Real Ones sannsynligvis ha spilt natten gjennom, om de hadde fått lov til det. De avsluttet fornuftig nok etter hvert med en forrykende og uforglemmelig versjon av Bob Dylans klassiker Subterranean Homesick Blues. Dette ble også kveldens definitive høydepunkt, da konserten gradvis tok seg opp dess lenger vi nærmet oss slutten. Oppsummert ble dette en trivelig aften hvor publikum var storfornøyd med showet.
