Kaizers imponerte i oljefatenes hovedstad

(Folken, Stavanger – onsdag 28. april 2004)
Foto: Paal Audestad (pressefoto)

Kaizers Orchestra hadde med seg Pål Jackman fra Wunderkammer som oppvarmer. Han sang, spilte gitar, trampet i gulvet, og greide å mane fram en obskur Kaizers-light-stemning, særlig med låta Erlkönig fra Wunderkammers debutalbum. Etter litt gikk Jackman av scenen, og Russian Dance av Tom Waits ble spilt over anlegget – en perfekt Kaizers-forberedelse.

Elegant
Omtrent klokka ti på elleve kom Kaizers elegant inn på scenen i pene klær. Og av alle ting startet de showet med Rullett. En tight, stilig og innadvent låt, frontet av Geir Zahl. En liten demonstrasjon av at Kaizers liker å være uforutsigbare. Rullett ble avløst av Død Manns Tango, og videre av Evig Pint. Men da tonene fra Ompa Til Du Dør strømmet ut, med tilhørende tønnehamring; ja da våknet publikum for alvor.

Nye låter
Janove Ottesen smigret publikum ved å si at bandet hadde savnet Folken, og at det er kjekt å spille på hjemmebane fordi de ”kjenner alle i salen”. Av den grunn var de selvsagt interessert i publikums reaksjoner på nye låter. Ditt Skift var den første. Det er en leken og sprudlende låt som skaper forventning til gruppas tredje album, som ifølge dem selv skal bli en ny klassiker. Mot slutten spilte Kaizers Orchestra enda en ny låt, Medisin & Psykiatri, en låt som galopperte stødig ut i 16 Horsepowers-takt. Er Ditt Skift og Medisin & Psykiatri representative for tredjeplata, er det lite som står i veien for at plata skal kunne stå til laud.

Polert skranglete
Kaizers Orchestra klarer kunststykket å være polert skranglete. Bandet er ikke lenger bare et skranglete tønneband, det er et lekent og særegent rockband som av og til hamrer på tønner. Kaizers er tryggheten selv på scenen, og Janove og kompisene fremstår som poserende superstjerner som har kommet hjem fra kontinentet for å vise hvor forbanna flinke de har blitt! Og de nyter å vise det.

Vokalisten lovet at ”Denne konserten tar aldri slutt, vi fortsetter i morgen tidlig”. Seinere på kvelden uttrykte han også forståelse for at ”det ikke er helg, det begynner å bli seint, og folk vil hjem”, men da tok publikum kraftig til motmæle.

The Gypsy Finale
Kaizers Orchestra har satt sammen en avslutning som kalles The Gypsy Finale, som også er spilt inn live på plate. Den består av Sigøynerblod, Bak Et Halleluja og Resistansen. Her trikses og mikses der med temposkift, og publikum dirigeres i allsang.

Som siste ekstralåt spilte de Die Polizei, som ble avrundet med at et syngende publikum tok farvel med bandet.

Kaizers Orchestra har bygget opp en spennende og variert samling av låter i løpet av sin karriere, samtidig som de har blitt rutinerte av all spillingen. Den unike Kaizers-stilen blir aldri polert bort, den blir bare forbedret og spisset. Og slikt gir topp konserter. Det kan i alle fall siddisene skrive under på!