Melankoliens høysete

(Ole Bull Teater– Ole Blues, Bergen – tirsdag 27. april 2004)
Foto: Frode Jørum (fra Kroa i Bø, 2004)

Thomas Dybdahl har surfet på en medgangsbølge helt siden han debuterte med That Great October Sound i 2002. Enormt platesalg, flere priser og utsolgte konserter hvor enn han drar et et bra utgangspunkt for konserten på Ole Bulls Teater under Ole Blues-festivalen i Bergen.

Oppskriftsmessig var det selvfølgelig utsolgt også her: Stinn brakke med unge og gamle som ville oppleve melankoliens ukronede prins. Til lyden av Alison Krauss og hennes Down To The River To Pray stiger stemningen veldig. Folk har vært på Dybdahl-konsert før og kjenner introlåten hans. De vet hva som kommer…

Thomas med band band går på scenen og setter i gang til stormende applaus. Med en enorm innlevelse i både stemme og kropp samt oppbacking av svært proffe musikere, bestående av bass, steel, tangenter og dobbel perkusjon, er det lett for Thomas Dybdahl å imponere. Særlig de to på perkusjon er et spennende innslag og gir lydbildet det lille ekstra. Dybdahl har gode melodier og vet hva han driver med, vet hvordan han skal angripe for å vinne sitt publikum. Det hele er så profesjonelt at det nesten virker kynisk.

Problemet med en Thomas Dybdahl-konsert er at det kan bli overdose av melankolske toner. I lengden blir det hele så ekstremt bløtt og følelsesladdet at det lett kan bli for mye av det gode. Flere av melodiene kunne med letthet ha blitt framført med litt skarpere kanter og definitivt gjort opplevelsen mer variert og dermed bedre. Men tross dette; visst er det fint, som under Adelaide. Her sender han store deler av bandet av scenen og fremfører låten nedstrippet.

Men publikum fikk utvilsomt det de hadde kommet for. Alle favorittene ble spilt og jubelen ville ingen ende ta da Thomas Dybdahl gikk av scenen. Ekstranummer ble det så klart, enda mer melankoli framført med ekstrem følelse, selvfølgelig. Men uten skarpe kanter, dessverre. Dybdahl og kompani er utvilsomt dyktige og leverer varene med både innlevelse og sjel. Men det er en overdrivelse å hevde at dette ble en variert forestilling.