Svett soulglede for folket i Havana

(Havana, KlubbQuart, Kristiansand – tirsdag 6. juli 2004)
Foto: Frode Jørum (frode@panorama.no)

Noen ganger er det om å gjøre å være på rett sted til rett tid. Og Panorama var naturligvis på plass da den smått legendariske Joseph ”Amp” Fiddler gikk på scenen i det intime lokalet Havana under KlubbQuart. I løpet av en og en halv time leverte mannen sin perfekte fusjon bestående av svett rå funk og søtladen svevende soul.

Heftig show
Det kunne nesten ikke vært bedre. For i forbindelse med at Fiddler og hans medmusikanter bød på I Believe In You, hadde hele lokalet utvilsomt kastet seg hen til både sjarm og smil. Ved å ri løs på kropp og sinn ble soulmusikken fra albumet Waltz Of A Ghetto Fly omskapt til et bankende og heftig show. Med funk, rock, soul og ekte lidenskap til livet og kjærligheten på programmet.

Amp Fiddler og hans band gikk på scenen i halv ett-tiden. Det begynte å bli seint og kroppen verket betydelig etter et halvt døgn på festival. Det var egentlig på tide med litt hvile.

Men det var før Amp Fiddler inntok scenen i klubblokalet og serverte svett soulglede til festivalgjengerne. Hvilket han gjorde med det mest ulvsjarmerende smil denne anmelder noensinne har sett. Utstyrt med en gave for låtskriving som går utenpå det meste, har denne mannen i tillegg laget et sett med låter som spiller en betydelig rolle i det å redefinere funken. På den annen side skulle det kanskje bare mangle også, spesielt etter som fyren har gått i skole hos folk som Prince, George Clinton og Was (Not Was).

Kjørt gjennom funkfilter
Men en ting er viktig å ha klart for seg før du går for å se denne mannen i levende live. Soulmusikken som er så tydelig til stede på sistealbumet er ikke det som serveres her. I stedet er disse låtene kjørt gjennom et funkfilter som strekker, tøyer og bøyer på originalene og omvelter dem til en pustende masse bestående av bass, trommer, tangenter og kordamer. Hele tiden med en leende Amp Fiddler på toppen av det hele.

For det er bandet som er fundamentet i dette regnestykket. Fiddler er selvsagt selv den viktigste ingrediensen med sitt talent som teamleder og tangenttalent av rang, men resten av bandet skal ikke skyves langt bak i kulissene. En etter en viser de frem sine triks og kunster, og det hele pakkes så vellykket inn i det daglige virket at det ikke en gang synes som om fokuset avtar det spor.

Eksepsjonell bassist
En av dem overbeviser sågar like mye som sjefen selv. Gruppens bassist extraordinaire kaster ikke bare fra seg riff og grep som forundrer. I tillegg makter denne karen å kombinere dansetrinn som ville gjort selveste John Travolta grønn av misunnelse i 1978! Alt fremført med et eksepsjonelt fingerspill mens bassen ligger på nakken bak hodet – og alt i løpet av en eneste liten låt .

Dette så ut til å være konserten mange hadde håpet på skulle komme. De ivrigste festivalgjengerne trengte virkelig en forløsning etter hva de hadde opplevd på utescenene, og i dette selskapet ble garantien gitt. Stemningen var tilnærmet elektrisk fra første sekund og snart var store deler av lokalet med ut i dansen. Amp Fiddler fristet med sitt gode humør og publikum svarte og lo like hengivent tilbake. Det var svett, det var deilig og det var morsomt. Et blinkskudd i programmet på alle måter altså.