Tørrpuling og nestenparodi

(Bendiksbukta, Quartfestivalen, Kristiansand – tirsdag 6. juli 2004)
Foto: Frode Jørum (frode@panorama.no)

The Cumshots har gitt ut et album som ikke er spesielt bra;Last Sons Of Evil, og et som er skikkelig bra; Norwegian Jesus. Det musikalske denne tirsdagsettermiddagen bar preg av nettopp dette.

I det ene øyeblikket var riffene til Ole Petter Andreassen fetere enn fetest, mens Schau tinte til liv den lille ondskapen som måtte finnes i den lange kroppen hans – og tynte den ut via sin primalvokal. I det neste forsvant ethvert groove og medrivende farligheter i en lydvegg av rumlende basslyd og ingen gitarlyd var å spore. Det kan skyldes at det blåste litt i bukta og at lyden dermed bokstavelig talt ble blåst vekk. Men det er faktum at ikke alle låtene til The Cumshots holder helt inn til mål.

Særdeles utadvendt
Det som derimot holder -og holder lenge – er bandets uforbeholdne publikumsfrieri og posørkvaliteter. Mens mange band bokstavelig talt står og glor ned i scenegulvet, gjør The Cumshots snarere det stikk motsatte. Bandet er overalt på en gang, poserer bredbeint og gir alt fysisk. Og selvsagt med Schau som et naturlig midtpunkt.

Og så må vi jo nevne det ikke lenger helt ukjente paret fra FuckForForest.com som kommer på scenen etter invitasjon fra gruppen. Fordi The Cumshots hadde sett seg lei av å bli anklaget for å ikke mene noe om noe.

Men det ble ingen tale om utryddingen av regnskogen. I stedet forsvant altså klærne og dette miljøvernparet satte i gang med et modig, om ikke helt vellykket samleie på scenen (om enn PR-verdien har vært ubeskrivelig, red.anm.). Noe sånt har vi definitivt ikke sett på en norsk scene før (og vil nok neppe se det igjen heller, red.anm.). Og det er kanskje like greit.

Både bra og skuffende
Går vi tilbake til musikken, så er det nettopp her vi finner litt av problemet til The Cumshots. Det er fortsatt litt vanskelig å ta dette bandet helt seriøst (for det er jo det de vil, er det ikke?). Det er vanskelig å balansere på kanten av ironi og alvor, og etter gruppens fremtoning å tolke; tekster og ikke minst stunts gjør sitt til at dette av og til vipper over i parodiske tilstander. Og da er det ikke spesielt gøy, egentlig. The Cumshots er for bra på det beste til at de trenger å sjokkere hver gang.