Eksplosiv gåsehud
(Arbeideren, Quartfestivalen, Kristiansand – lørdag 10. juli 2004)
Foto: Frode Jørum (frode@panorama.no)
De beskjedne unge mennene fra Texas har gitt ut to glimrende album i de like glimrende titulerte Those Who Tell The Truth Shall Die, Those Who Tell The Truth Shall Live Forever og Earth is Not A Cold Dead Place. Og det var derfor et spent, men lite publikum som hadde møtt opp på Arbeideren natt til søndag.
Tristglad musikk
Nesten umerkelig snek kvartetten seg opp på scenen og takket lavt og ydmykt publikum for å ville tilbringe noen minutter med dem. Deretter gled vi alle inn i Explosions In The Skys drømmeverden, som 
ligner farlig mye på vår egen. Som et annet suverent instrumentalt postrockband, Mogwai, er amerikanerne mestere på å male nydelige og fargerike musikalske bilder som glir over i intense eksplosjoner i lyd og energi. I lange minutter bygger bandet først opp vakre stemninger, for så å bryte de ned med iltert og nesten overraskende raseri. Melankolien er alltid tilstede, men det er en positiv melankoli. For å si det med Bård Tufte Johansen og Harald Eia: En blir tristglad av å høre på.
Frøs av glede
Scenemessig står bandet for det meste stille og vugger fram og tilbake i takt med musikken, mens de ser i gulvet. Men i samme øyeblikk som musikken stiger titalls decibel, blir de sjenerte ungguttene med ett rivende 
gale sjeler som bokstavelig talt hamrer løs på instrumentene sine til de blør av smerte. Og mens disse øyeblikkene kom oftere og oftere utover den 40 minutter korte konserten, kom også gåsehuden krypende med stadig hyppigere frekvens. Til slutt sto vi der alle mann og bortimot frøs av glede og fryd.
Etter at tidenes korteste førti minutter var over og bandet begynte å pakke ned instrumentene for å gjøre plass for Low Frequency In Stereo, ble publikum stående og klappe og hyle i mange minutter. Et godt bevis på at Explosions In The Sky hadde gjort en suveren konsert og vært med på å avslutte årets Quartfestival på en maksimalt gledelig måte.
