Rockemoro på Kvarteret

(Kvarteret, Bergen – fredag 29. juli)
Foto: Frode Jørum (arkiv)

Strålefare og godt humør
Hva passer vel bedre enn å åpne en konsert med låten bandet er oppkalt etter? Syttitallets røde rockere MC5 sin Kick Out The Jams sitter som et skudd, og publikum ser fornøyd ut. Bandet stråler av energi og pågangskraft og guttene er glade for at så mange har kommet på konserten. Så glade at gitarist/vokalist Mads må improvisere litt på siste refreng. «Åihelsikedetersikkerttohundrestykkerher!» går det.
Etter et par knallharde låter trenger visst trommis Tarjei en liten pustepause. «Vi har hørt at det er viktig å få folk med,» sier han og prøver. «Er det noen her som har sett på TV? Alle som har sett på TV må rekke opp hånden nå». Noen ser oppgitt på hverandre, andre rekker lydig en arm i været.

Synger om mor og far
Det er åpenbart at Kick Out The Jamz handler mye om moro og tull, nesten like mye som det er om musikk. «Denne handler litt om TV og litt om Mads sin mor,» sier Tarjei før de tre stuper inn i en knallhard rockelåt som høres ut som den kunne handlet om langt mer alvorlige saker. Det kommer etterhvert flere låter i samme stil, fedrene til både Mads og Tarjei blir sunget om, og én låt skal illustrere hvor bassist Ben kommer fra, en slags samba hvor de tre smådanser rundt på scenen mens de spiller.

Kjent fra TV
Til vanlig spiller de tre guttene i andre, mer kjente band. Tarjei er genierklært trommis fra Ralph Myerz and the Jack Herren band, Mads er kjent fra Logikal, Kniv og Taffel, og spiller med Ralph Myerz live, og Ben spiller trommer i nu-metal bandet Clown. Kick Out The Jamz er et sideprosjekt som ser ut til å være et lite pusterom. De tre har funnet en fin liten oppskrift for rockemoro; en passe dose gitaronani, tung bass, høy og hes vokal, vill tromming og mye humor. En låt blir spritet opp med «fryselys», hvor de tre «fryser til is» når lyset treffer dem, for så å begynne å spille igjen når lyset forsvinner.

En liten mann tar saken
«Er det noen her som tror de kan synge bedre?» kommer omsider oppfordringen. En liten stund ser det tynt ut. Men én liten fyr tror han kan, og stepper opp på scenen. Og han kan. Det hele er åpenbart planlagt, og noen hvisker seg imellom at dette har bandet gjort før, men det er en morsom måte å introdusere gjester på. Fyren synger som en ekte rockestjerne, som en usedvanlig musikalsk og hes bakgårdskatt. De fire spiller en AC/DC cover som sitter som støpt, og både publikum og band fryder seg. Mot slutten kommer alle de saftige coverlåtene. Både The Beatles, AC/DC og Kiss blir smakt på av de rockesultne musikerne.

Mest på gøy
Konserten avsluttes med den gamle Kiss-schlägeren Shout It Out Loud. Allerede på åpningsriffet sitrer det i rockeføttene rundt i lokalet, og låten sørger for en god slutt på en kveld som handlet mest om å ha det gøy «in the name of rock’n’roll». I Kick out the jamz får de tre guttene sjansen til å slippe ut all aggressiviteten og trangen til rockerølp som samler seg opp i musikerkropper som til vanlig spiller mer sofistikerte lyder. Nå kan de spille så høyt, tungt og fort som de kan. Og det ser det ut som de trives med.