Bør nytes som ferskvare

(Checkpoint Charlie, Stavanger – lørdag 18. september 2004)
Foto: Julie Kjøde (promo)

(Hjemmebandet) Milfred Mascara gjorde jobben med å gire opp stavangerpublikumet. De begynte forsiktig, men bygget seg raskt opp til det desperate og voldsomme. Vokalisten overbeviste med god stemme, litt snakke-synging, og en del primalskrik over de mange støyende lydflatene. Musikken var til tider herlig pompøs, men bandet oste nok selvtillit til å bære denne formen for musikk.

(Bortebandet) The Rooph liker å assosieres med syttitallet. Scenen var derfor pynta med gamle lamper, gamle forsterkere, og stygge duker. Det var nesten som å komme i stua til en typisk grandonkel.

The Rooph har til nå gitt ut to EP-er, der This Smells Fishy har fått gjennomgående ok omtale, mens These Are Memories har måttet tåle noe vekslende kritikk. Undertegnede mente for eksempel at musikken låt noe uferdig på den sistnevnte plata.

Unotene borte
Men det var ikke noe uferdig over den musikken bandet spilte denne kvelden! Låter som høres noe stive ut på plate, som eksempelvis Ending og Addicted Romeo, var begge fengende og dynamiske livebidrag. En livescene gir, naturlig nok, rom for mer utstråling og høyere lyd enn det en EP gir. Samtidig gjør livescenen nærlytting vanskelig. Diverse unoter forsvinner av den grunn i lyd og røyk.

På plate kan Søreides vokal bli noe i overkant skarp og dominerende. Live ble vokalen liggende litt lenger nede i miksen, og skar gjennom lydmur og gitarriff uten å bli påtrengende.

Konklusjon
Alt dette bidro til at The Roophs livepakke faktisk ble noe ganske annet enn den siste platepakken. Det var rock’n’roll, snarere enn et forsøk på rock’n’roll. The Rooph bør altså nytes som ferskvare.