Himmel og helvete

(Cafe Mono, Oslo – søndag 27. september 2004)
Foto: Knut Neerland (knut@panorama.no)

Duoen Cerrato var først ut av på Cafe Mono i Oslo denne kvelden. De avleverte sine lettbene melankolske poplåter som en fin oppvarming for kveldens ubestridte hovedattraksjon; Alpine Those Myriads!.

Cerrato gjør kanskje ikke så mye ut av seg på scenen, men klarer likevel å fange oppmerksomheten vår med sitt klokkeklare lydbilde. Til tross for at dette er en et umåtelig sympatisk duo det skal salig mye til for ikke å like, var andre konstelasjoner det var knyttet større forventning til denne søndagen.

Spiller de for seg selv?
For Alpine Those Myriads! var storebror på lineupen for denne søndagskvelden. Den eksentriske duoen, som har laget et eksepsjonelt spennende album i form av fjorårets Yr Royal Jetlag Gospel, er og blir et fremragende liveband. Vi vet aldri hva vi får, og vi man vet det, ja da er det hele vanskelig å tro! Det denne duoen kan få seg til å hoste opp i en livesetting kan rett og slett nesten for sært for sitt eget beste .

Noen ganger er vi litt i tvil om de egentlig spiller mest for seg selv. De slenger ukvemsord til ølkjøpende publikum, mumler lavt for seg selv og gjør det på alle måter vanskelig for tilhørerne å henge med. Og det er sikkert det som er noe av poenget sett fra duoens side. Det å rett og slett lage et lettere kaos som appellerer til interessen for det ukjente fremfor kjente toner som gir rykninger i rockfoten.

Skeivt, Pirrende og Farlig
Der hvor platen trekker deg inn i en kaotisk sfære av paranoia og ødelagt kjærlighet, kan liveutgaven kaste deg av i andre sving. Rett og slett fordi den røde tråden som binder musikken sammen på albumet ikke nødvendigvis er så rød fra scenekanten. Tilstedeværende publikummere blir lett stående å måpe over bandets halsbrekkende sklitaklinger på den tradisjonelle låtskrivertradisjonen. Lydbildet er skeivt, pirrende og farlig. Akkurat slik vi kan vente det fra et ekstrempopband som aldri legger to fingre mellom for å forslå den gjengse oppfattning av popmusikk til det ugjenkjennelige.

Alpine Those Myriads! selvfølgelig sært og vanskelig å fordøye for utenforstående. Men like fullt står duoen mer og mer frem som et virkelig kreativt kraftsenter på den alternative popscenen. Å gjøre en forskjell er ikke alle band forunt. Men for Alpine Those Myriads! er det en selvfølge.