Ganske enkelt moro

(Betong, Oslo – lørdag 4. desember 2004)
Foto: Thomas Olsen

Etter at Freezepop hadde gjort unna sitt flinkis pling-plong-sett, og Emmon hadde ristet ut det hun klarte av publikum med sin aerobicdance, gikk Vive La Fête på scenen. Og for å være helt ærlig var det vel da, og kun da, denne gruppen stod i noe som kunne minne om ro. Etter deres inntreden i spotlightenes søkelys ble vi tatt med på en aldri så liten tidsreise der destinasjonen var det glade åttitall med alt hva det innebærer.

Bandet, som egentlig er en duo, bestod denne kvelden av fem medlemmer som alle sammen hadde på seg ”tidsriktige” kostymer. For gutta i bandet var det skinnbukser, Zorro-maske og fargesprakende lyskastere (etter i kveld kan lys faktisk være et antekk, bare det er nok spots). For den evig dansende vokalist og frontfigur, Els Pynoo, bestod kveldens kavai av en frekk paljettkjole, og bemerkelsesverdig høye sko.

Energiske saker
En fryd for øyet med andre ord. Og hva så med musikken? Jo, den var som den er på plate – litt som en hormontung, voldsomt feststemt 16-årig gutt som akkurat har oppdaget komboen rusbrus, jenter og dansegulv. En av de som er absolutt umulig å temme, og som ikke gir seg før han treffer noe som kan minne om pupp. Eller elektroclash av typen som får selv den streiteste, innadvendte huleboer av en indierocker til å kaste seg foran soultrainet på dets vei mot de evige sjekkemarker, om det skulle låte mer kjent.

Så har vi jo dette med verdien av en frontfigur da. Hvis det finnes noen som kan sies å være den fødte frontfigur så er Els Pynoo en av disse. Mens bandet pumper ut melodier bygget på de slibrigste synth-harmonier, flørter hun uhemmet med publikum og synger sine flammende franske gloser som få andre.

Avslutning med stil
Helt på tampen av maratonkonserten begynner bandet å dra opp publikummere på scenen. Da ble det rom for en gjestegitarist, en ekstra sanger og en roadie(!). Sistnevnte gikk, rett etter å ha sunget med på en gøyal cover av The Muppetshow-sangen, rett ut i gangen for å pushe merch. Det er sånt som er «rawk ‘n’raaal», og det er akkurat slik vi liker det. Lenge leve festen!