Norges beste sersjant
(Garage Oslo, Oslo – onsdag 16. februar 2005)
Foto: promo (New Records)
Med et slikt låtmateriale og et tilsvarende band i ryggen kan det ikke gå galt. Etter to velproduserte og utmerkede album, henholdsvis 2003s It’s A Record og ferske Monkey Tonk Matters, er det nok av gode låter og plukke fra. Og de gode låtene kom tett som hagl onsdag kveld.
Spesielt godt satt låtene fra årets utgivelse. Låter som Light In October, Dear Robin og The Longest Hour satt som et skudd og begge ser ut som de har tålt overgangen fra plate til scene på en utmerket måte.
Frisk og livlig
De klareste høydepunktene var likevel As The Record Starts, som ser ut til å ligge godt an når årets låt en gang skal kåres, og en frisk og livlig Way To Go!, som kun led minimalt av at albumets medvokalist Heidi Torsvik ikke var til stede på scenen på Garage. I stedet var det Kato Ådland som hadde fått jobben som duettant; en jobb han taklet med stoisk ro og bravur. Ikke like søt kanskje, men men…
Og så var det bandet!. Kato Ådland trakterte gitaren, koringen og pedalsteelen på en suveren måte. Den nyankomne trommeslageren Ole Ludvig Krüger og bassist Morten Skage utgjorde en solid og usedvanlig stødig rytmeseksjon som hørt med denne anmelders blomkålører ikke gjorde feil av betydning.
Riktige knekken i stemmen
Sersjanten eller Petter Folkedal som det står på dåpsattesten, sto selv for fremragende synging. Det er nemlig noe med den knekken i stemmen til denne karen som står så godt til til de countryfiserte poplåtene og som gjør det hele til en opplevelse – både på plate og scene.
Skal det absolutt trekkes noe på stilkarakteren, så kan vi kanskje trekke litt for noe innadvendt sceneopptreden. Flørting med publikum er muligens ikke sersjantens sterkeste side, men publikum kom vel først og fremst for å høre god musikk. Og det fikk de høre til gangs!
Oppfordringen er herved gitt. Kjøp platene hans, og skulle det dukke opp en Sergeant Petter-konsert i nærheten av der du bor: Ikke nøl med å stille opp!