Rock fra dukkehuset

(Rockefeller), Oslo – onsdag 23. februar 2005)
Foto: Einar Aslaksen (einaraslaksen@gmail.com)

The Donnas er ikke, og har heller aldri vært, noe spesielt spennende band på plate. Men slike band kan allikevel få det til å rulle fra en scenekant, og slik er det med Donnaene også. De leverer en pakke som består av et knippe tilrufsede poplåter fremført av tre billedskjønne jenter, et rock ’n’ roll- alibi på bass, og godt innøvde dansetrinn på scenen.

Vet hva de har å gjøre
Og ettersom denne kvartetten har vært på veiene før, så vet de hva som skal presteres for at små guttehjerter skal dunke raskere. De byr på sine beste låter på en snor, i en litt røffere innpakning enn på plate, bare avbrutt av korte sekvenser med publikumsfrieri.

Kutt som Who Invited You, 5 O’ Clock In The Morning, Revolver og It Takes One To Know One viser seg å fungere vesentlig bedre live, enn i et albumformat. Og når signaturlåta Take It Of blir banket i gang som siste ekstranummer, går store deler av publikum betimelig bananas. Og med tanke på at det var et særdeles heterogent publikum til stede denne kvelden (les:gamle skolen AC/DC-fans og sarte pophoder side om side, hånd i hånd etc), var det et imponerende skue.

Overbevisende supportband
For selv om The Donnas kanskje ikke er så fryktelig spennende i utgangspunktet, så fungerer de godt som liveband. Og egentlig er det vanskelig å se for seg vokalist Brett Anderson & co kan bli så veldig mye bedre enn de dette live. De er profesjonelle til fingerspissene, og de vet hva som skal til å for tilfredstille fansen. Og så lenge de gjør den jobben publikum har betalt dem for å gjære, nemlig å underholde dem, så har fansen god grunn til å være fornøyde.

Men selv om The Donnas var et ok liveband, var det Division Of Laura Lee, det svenske oppvarmingsactet, som overbeviste mest denne kvelden. Med sin allsidige rock var det kanskje både ett og to hakk bedre enn hovedattraksjonen musikalsk. At så få folk hadde funnet veien tidlig for å få med seg disse var ganske trist. At en eller annen idiot i tillegg finner bryet verdt å kaste en halv øl opp på scenen, forsterker bare inntrykket om at det går for mange dårlige folk løst rundt omkring i dette landet.