Timbuktu bør bli en del av Norge

(John DEE), Oslo – Torsdag 24. februar 2005)
Foto: Einar Aslaksen (einar.aslaksen@gmail.com)

Timbuktu hadde lagt backingbandet sitt hjemme for anledningen, og med på lasset fra Sverige denne gang var bare kompisene DJ Amato og Chords. Men i denne sammenheng var ikke dette et negativt ”bare”, ettersom som denne utsolgte John DEE-konserten viste at det fortsatt er mulig å lage en kvalitetskonsert på den opprinnelige kombinasjonen av DJ og MC.

Unikt publikumstekke
Det som avgjør om det lykkes er graden av lek og moro som kommer fra scenen. Og det er der Timbuktu er best , ikke bare i Sverige, men høyst sannsynlig av samtlige hip-hopacts i Skandinavia. Han er bare helt overlegen når det kommer til publikumstekke, og på det å bygge opp et sett til å bli en gigantisk fest for alle som ser på. Ikke bare har han rimkapasiteter som ingen andre, han er også utrolig god på bruke plassen på scenen for alt den er verdt.

Samspillet med Chords på scenen gir en slags Knoll og Toll-følelse. De to kjenner hverandre så godt at de lekende lett utfyller hverandre, og på den måten leverer de et sprengtight show. De vinner fordi de har en fullstappet sekk med gode låter å jobbe med, en karismatisk fremtoning og, ikke minst, en meget kledelig grad av uhøytidlighet.

Flott å danse til
De er ikke tøffe og overlengne, men tvert i mot på lag med publikum fra start til mål. Og nettopp derfor er det så flott å danse til Lobbyn Om 5, The Båtten Is Nådd og den nye supersinglen Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dö. Det føles hele tiden som de er med oss, og at de gjør sitt ytterste for at vi skal ha det fett. At han runner av kvelden med improviserte dansetrinn til beaten fra A Tribe Called Quest udødelige Luck Of Lucien kan bare sies å være det perfekte punktum. Vi får bare folde våre hender, og be en høylytt bønn om at de snart kommer tilbake. Timbuktu live er så bra at det ikke kan oppleves for ofte.