En uforløst kveld
Foto: Promo (Bergenfest)
Bergenfest er som kjent godt i gang, konsertene er mange og programmet således tett. Skal en få med seg mest mulig blir det mye løping fram og tilbake, noe som også var tilfellet onsdag 4. mai. En rekke spennende artister sto på scener rundt om i Bergen og her får du to av dem.
Son Volt( Klubb Kamelon, Bergen, onsdag 4. mai 2005)
Klubb Kamelon kunne by på en av den såkalte alternative countryens pionerer. I spissen av Son Volt står nemlig smått legendariske Jay Farrar. Med fortid som en av hovedpersonene i Uncle Tupelo er det klart at forventningene til konserten var store.
De store øyeblikkene skaptes aldri
Og jo da trivelig nok ble det. Americana og countryrock i en finfin kombinasjon framført av et passe laidback band bestående av meget dyktige musikere, er en god oppskrift med stort potensiale. Det er ikke tvil om at publikum er der for å oppleve Jay Farrar. Resten av bandet blir, selv med erfaring fra diverse storheter, stående i skyggen. Nettopp derfor bør en kunne forvente at den godeste Farrar makter å skape mer kjemi og tilstedeværelse ovenfor publikum. De helt store øyeblikkene skapes aldri. Låtene i seg selv blir for anonyme, følelsen av at dette kunne vært et album som ville vokst seg stort kommer fram, men som konsert, akkurat der og da, blir det aldri en riktig innertier. Men bevares: En god start på kvelden var det absolutt.
The Go! Team( Garage, Bergen, onsdag 4. mai 2005)
Britiske The Go! Team har høstet mange lovord for debutalbumet Thunder, Lightning, Strike, og det med rette. Når så den utrolig feststemte blandingen av hip-hop, elektronika og rock skulle overføres til den trange scenen på Garage var det egentlig duket for en heidundrende fest.
Vartet opp med fest
Bandet vartet opp med fest de, anført av en særdeles sprudlende og oppsiktsvekkende aktiv vokalist prøvde de virkelig hardt å få publikum i gang. Låtene fungerte like godt live som på plate og det burde rykket i dansefoten til alle og enhver. Den gang ei. Bare et fåtall lot seg sjarmere opp til dans. 
The Go! Team er en type band som er avhenging å få god respons fra publikum for å virkelig få i gang dampen. Når publikum så viser seg å være typisk norsk, stive og innadvendte uten det minste ønske om å respondere med fest og dans, så blir opplevelsen noe uforløst og begrenset. Visst nok er de med på organiserte rop mellom låtene, men så fort musikken sparkes i gang blir det dønn stille. Når konserten i tillegg var av det meget korte slaget så rakk aldri den store kjemien å skapes med de få som ville. Like fullt var The Go! Team et sjarmerende band som lett kan skape magi med dette rette publikum.
