Feilkalibrert Tidsmaskin – En bautastein!
Det er ikke vanskelig å kalle skarockbandet fra Trondheim for et av landets beste liveorkestere akkurat nå, men å overføre skaenergien til plate viser seg ofte å være vanskelig. Men etter å ha overvært en rekke konserter med Hopalong Knut og opplevd hva bandet kan gjøre med publikum live, så er det ikke med så rent lite fryd at undertegnede har gått for seg selv den siste uka og nynnet på låtene fra Feilkalibrert Tidsmaskin.
For man visste at de gode låtene virkelig var gode. Låter som Bautastein, Artigkaill, Jabbsaft og Suppe er låter som er lette å huske bare etter én konsert med gjengen i Hopalong (ingen heter forøvrig Knut i bandet…). I tillegg har det over lengre tid vært mulig å laste ned diverse innspillinger av flere av disse låtene på internett. Men at de øvrige låtene vi ikke hadde hørt før også skulle holde tilsvarende nivå, se det hadde vi bare kunnet håpe på.
Spesielt overraskende gode er låter som tittelsporet, Sol & Jubel og Lykkejegere, som alle har de solide og tydelige arrangementene, de gode melodiene og ikke minst de gode tekstene som kjennetegner bandet og låtskriver Rolf Johan Bye. Trønderne har hatt god hjelp av Lars Lien i studio og sammen har de trykt sammen elleve sanger som formerlig spruter av sommerlig spilleglede og trøndersk kreativitet.
Samtlige medlemmer i bandet, fra blåserekka til bass, er med på å skape de etterlengtede «hooksene» som gjør at hjernen fester seg ved hver enkelt låt. De før nevnte tekstene er viktige i så måte, men ikke minst så skal vokalist Kristin Jensen ha skryt for å ha klart å overføre så mye av sin vanvittige sceneenergi over i plateform. Det er mye personlighet i frøken Jensen, og det høres. Flott er det også å høre henne på platas lille hvileskjær Sol & Jubel, der hun og bandet med stor overbevisning bringer lytteren inn sommerhumør.
Med en heller skeptisk holdning til skamusikkens holdbarhet etter at festen er over, er det virkelig godt gjort av Hopalong Knut å gjøre undertegnede til en fan. Men det er ikke en verre hemmelighet bak det enn at trønderne lager gode og minneverdige låter som sitter i øret lenge etter at festen er ferdig eller cden har stoppet. Samtidig som det «er» noe med dette bandet. Noe spesielt noe. Det eneste vi egentlig savner her er litt mer trøkk i produksjonen. Det er mange gode detaljer og lett å høre alt som skjer, men det lille ekstra mangler. Det kommer garantert neste gang.
La deg forøvrig ikke lure av at ordet «fest» blir brukt mye i samme setning som Hopalong Knut. Dette er elleve gode låter som holder like mye i hverdag som til fest.
Det er bare å ønske lykke til og i samme slengen anbefale «aill som ein» å kjøpe seg denne bautasteinen av en norsk skarockplate. Du blir garantert i godt humør. Og for guds skyld: Gå og se de live!
