Eksplosiv kombinasjon
(Energimølla – Kongsberg Jazzfestival – Kongsberg, fredag 8. juli 2005)
Foto: promo
Cloroform
Denne trioen har siden oppstarten vært et av landets beste band uavhengig sjanger. Med sitt bankende driv, svette skrik og ramsalte trøkk har de få konkurrenter – på scenen. De har ikke vært like heldige med å få overført sitt konsertry til rillene. Men det betød lite denne kvelden da Cloroform skulle innta sin trone: scenen.
Moshpiten kom – til slutt
De tok scenen rett rundt midnatt og startet et ball som skulle vise frem både nye og eldre låter. Etter en litt treg start med et noe usikkert lydbilde fant de tonen både med lydbildet og publikum. En moshpit ble opprettet foran John Erik Kaada og skapte solid liv i et godt fylt lokale. Bandets samspill sitter som støpt og de slår seg frem over publikum. Undertegnede tar seg i å nikke med til bandets lydvegger, men tar seg også i å savne noe viktig – gode melodier som kan understøttes av de feteste melodiene. En del av låtene klarer ikke feste seg i oppmerksomheten – i stedet blir man slått fast av bandets trøkk.
Men, de frir til sitt publikum på en mesterlig måte. De flirer, banker og jobber seg frem mot slutten av konserten og ender settet i pulserende lys, rytmer og med et publikum som standhaftig roper etter mer. De hadde lykkes igjen! Men, denne gangen ble tronen overtatt av et annet navn.
Shining
Bandet tar scenen på et tidspunkt som er kanskje noe sent, men det er likevel god stemning i lokalet i det bandet går på scenen rett over halv to. Dette utnytter de til fulle og denne anmelderen tror ikke det falt fra særlig med folk i den timen settet varte.
Komposisjonen avgjorde
Shining begynte også med noe ueffen lyd. De klarer ikke helt å sette fast lydbildet der de kanskje burde. Dette kan kanskje vært forårsaket av en ekstremt kaotisk lydsjekk etter Cloroforms sett, for etter noen låter tar Jørgen Munkeby kontroll over sine gutter og slår løs på en manér som er helt utrolig. Noe av den finessen som preger de roligere partiene av deres siste utgivelse In The Kingsom Of Kitsch You Will Be A Monster er overtatt av et nærmest fandenivoldsk humør. Munkeby stirrer überkonsentrert ut i intet og hamrer ut deilige melodilinjer før han med ett «en-to-tre-fir» styrer ting frem til hardt bankende låter i det deilige territoriet mellom rock, hip hop og støyende elektronika.
Det Shining vinner på i denne tvekampen med Cloroform er komposisjon. Det er dybden i detaljene til bandet som vinner frem mot det drivende tempoet til vestlendingene. Med lekne tilleggsdetaljer sydd inn i materialet tar de kvelertak med monstermusikken sin – et grep Cloroform denne kvelden ikke klarte vri seg ut av. Jeg ser frem til returmatchen.