Tysk dundersalt

(Smeltehytta – Kongsberg Jazzfestival – Kongsberg, fredag 2. juli 2005)
Foto: promo

Mens jazzgiganten Chick Corea valset opp i Kongsberghallen gikk en mulig mindre kommersielt kjent trio opp på scenen i Smeltehytta. Uten at det behøver bety noe særlig. Improvisasjonsmesteren Alexander Von Schlippenbach tok tangentene med makt og lidenskap i selskap med den ikke mindre strålende saksofonisten Evan Parker og den rent ut guddommelig dyktige trommeslageren Paul Lovens.

Tysk dundersalt
Denne anmelderen hadde ingen særlig forkunnskap om de tre annet enn å til stadighet sett navnene deres i the velrenommerte musikkmagasinet The Wire. Likevel var forventningene høye til en konsert som festivalprogrammet kalte «tysk dunder». Det skulle vise seg å stemme da de tre la opp til et totalt improvisert sett med både trøkk og ømhet.

Selv om Schlippenbach står som lederen av trioen er det ikke nødvendigvis han som bestemmer alt – det er vel selvklart for de fleste at bandet, etter trettifem år sammen, kjenner til hvilke strenger de skal trekke i for å få samspillet til å fungere. Små blikk og instrumentert koding gjør dette tidvis kaotiske lappeteppet av lyd til en finmasket drakt av ypperste merke.

Deilig å lytte til
Parker lar lekker lyd strømme ut av hornene sine i et boblende tempo eller såre melodilinjer. Lovens slår, leker med og går i ett med sitt trommesett. I det han tørker seg med et håndkle og skal til å legge det fra seg slår han det i cymbalen og holder drivet fremme i fokus. Og på venstre flanke holder Schlippenbach stand med et hoppende vesen; han hamrer løs på tangentene, leker seg med pedalene og banker løs på strengene som på et slagverk. Det er ikke annet enn deilig å låne høre til disse mestrene.

Et samstemt publikum trampeklapper en fornøyd trio tilbake på scenen to ganger for å fullføre med to kortere improvisasjoner på et tidspunkt da luftfuktigheten i det mørke murlokalet er gått i taket og gradestokken er gått i filler. De slår tilbake og leverer – et sett verdig de beste av de beste. It’s only improvisastion – but I like it!