Eventyrlig festivalsirkus i skogen

(Storåsfestivalen – Storås, torsdag 28. – lørdag 30. juli 2005)
Foto: Siv Marte Lorås (siv.marte@panorama.no)

Syv mil sør for Trondheim ligger Storås. Den lille bygda var i år for andre gang på rad åsted for et av Norges vakreste eventyr; Storåsfestivalen.

Den landlige beliggenheten og det gode samarbeidet mellom lokalbefolkning og festivaldeltakerne gjør dette utvilsomt til en av Norges aller hyggeligste festivaler. Med årets økte bookingpott hadde festivalen fått mange av våre største og beste rockeband til å vende snuten mot den lille bygda.

I år besto programmet nesten utelukkende av rockband og i løpet av de tre dagene kunne folk blant annet få med seg Cato Salsa Experience, Skambankt, Torch, The Hellacopters, Madrugada, Jim Stärk, Desperado, Lumsk, Brutal Kuk, El Caco og JR Ewing, samt en rekke andre band inne i skogen på Storås.

Festivalen som har hatt som mål å bli like stor som Quart innen tre år bød på lokal mattradisjon, dampende badestamper, badstu, egen sirkusscene og ikke minst over femti band fordelt på tre scener.

Desperado
Sagascenen, Storåsfestivalen – fredag 29. juli 2005

Overbevisede energiutblåsning
Desperado var et av flere band i kategorien hardt på Storås i år. Trønderbandet har tidligere vært Ukas Urørt-artist, og er antageligvis et av våre beste hardcore band for tiden. Konserten på Storås viste så absolutt hvorfor.

Desperado har en fantastisk energisk frontfigur Thomas Ryjord, men det som gjør bandet til et så utrolig bra liveband er at resten av bandet på ingen måte henger bak og overlater all svettingen til vokalisten. De buldrer fremover med en ekstrem intensitet og cocky fremtoning.

Den nye musikkvideo-aktuelle All Hat, No Cattle fra fra EP-en Low Fidelity Crust Sessions er en utmerket live-låt. Eldre materiale som geniale Beauty Is The First Victim og Million Miles To Nowhere gjorde også til at Desperados konsert denne fredagen står igjen som et av festivalens høydepunkter.

Det er ikke vanskelig å se hva erfaringen med over sytti spillejobber i Europa har gjort med trondheimsbandet. Ingen nøling, ingen respekt. De vet at de er gode, og det er var en fryd å se og høre de avslutte med nye låta Walls Don’t Have Colours på Storås denne kvelden.

Jim Stärk
Solscenen, Storåsfestivalen – fredag 29. juli 2005

Glatt plankekjøring
Jim Stärk har vel vært på alt som er å oppdrive av norske musikkfestivaler i sommer. På Storås var de et hyggelig pusterom mellom alle rockbandene, men heller ikke noe mer.

Det er noe typisk over utviklingen til Jim Stärk. Fra å være et lite hardtarbeidende band har de blitt et av Norges aller største popsuksesser. Med dette følger det også mange spillejobber, og det kan være at Einar Stokke Fadnes og kompani har kommet i rutinerytmen.

Med radio-hiter som Morning Song og No Time Wasted har de likevel publikum med seg og det hele blir en hyggelig og polert, men ikke spesielt spennende opplevelse.

Nå er det i utgangspunktet en bra ting å ikke fylle konserten med prating mellom låtene, men når det først skal småpjattes må det gjerne handle om noe mer en hvor fin knausen i bakgrunnen av festivalområdet er.

Dette var hyggelig, men det må gjerne skje noe mer på Jim Stärk sine konserter før folk begynner å gå lei.

Youth Pictures Of Florence Henderson
Huldrascenen, Storåsfestivalen – lørdag 30. juli 2005

Vakkert og lovende
Etter å ha fått en solid dose rett-i-trynet-hardcore-rock kvelden i forveien var konserten med postrock-bandet Youth Pictures Of Florence Henderson en spennende og annerledes affære.

Postrockerne i Youth Pictures Of Florence Henderson befinner seg i en sjanger som ikke så altfor mange i Norge har vandret i før dem. Det var derfor på flere måter spennende å se om de klarte å formidle nerven på låtene fra deres debutalbum Unnoticable In A Tiny Town, Invisible In The City
.
Bandet åpnet det tretti minutters korte settet med nydelige We May Be Remembered By What We Did When We Sat Down, og fortsatte å pøse på med vakre harmonier og geniale overganger. Selv om dette var aldri så bra til tider så virket det nesten som de var en smule preget av stundens alvor.

Det er litt typisk postrock å ha en noe innesluttet fremtoning, men de hadde kanskje en litt for lei tendens til å vende seg for mye fra publikum. Det blir likevel veldig spennende å følge med Youth Pictures Of Florence Henderson når de i høst skal ut å spille flere steder i Norge. Absolutt noe å få med seg.

Cato Salsa Experience
Solscenen, Storåsfestivalen – lørdag 30. juli 2005

Preg av nye salsatakter
Cato Salsa Experience var sammen med sin trofaste følgesvenn, lokkeanda Anna Duck, festivalens retrorock-alibi på Solscenen lørdag.

Bandet kom i sommer ut med det nye albumet No.3, og de fleste av låtene bandet fremførte denne kvelden var fra nettopp dette. Riktignok åpnet de i kjent driv med The Fruit Is Still Fresh, men med de nye låtene har de fått et noe fyldigere og tyngre sound, noe som gjorde seg gjeldene på konserten.

Det kunne virke som det var få av publikummerne som hadde fått med seg det nye albumet, for det tok egentlig ikke særlig av før de dro i gang klassikeren So, The Circus Is Back In Town. En konsert med Cato Salsa Experience blir likevel aldri kjedelig og Cato Thomassen klarer fremdeles å komme seg ned i knestående.

The Hellacopters
Sagascenen, Storåsfestivalen – lørdag 30. juli 2005

Geniale svensker
Noen som i aller høyeste grad holder rocken i live, tross tittelen på deres nye album, er svenske The Hellacopters. Svenskene sprutet av energi og spillelyst da de natt til søndag var med på å avslutte årets fantastiske Storåsfestival.

Storås hadde som eneste festival i Norge huket tak i et av Skandinavias beste rockband, og The Hellacopters innfridde så absolutt forventingene.

Med den nye skiva, Rock & Roll Is Dead, har de fått et mye mer positivt sound, og selv om enkelte av de nye låtene blir litt platte er Before The Fall, Monkeyboy og Everything’s On TV eksempler på utmerkede livelåter. Gutta har blitt nesten sjokkerende glade og aktive på scenen.

Selv om de spilte mye nytt materiale hadde de funnet plass til låter som No Song Unheard, Toys And Flavours, Carry Me Home og By The Grace Of God.

Med et band som har så inntil de grader mange gode låter å ta av, må jo noen nødvendigvis kuttes ut. Med en fantastisk cover av MC5s Kick Out The Jams var Storåseventyret over for denne gang.

NB! Panoramas utsendte hadde anledning til å følge festivalen kun to av de tre dagene.