Winnerbäck ga seg på topp

(Rockefeller, Oslo – onsdag 5.oktober 2005)
Foto: Nils F.Skumsvoll

Foran et fullsatt Rockefeller starter Lars Winnerbäck med låten Elden, en sang som handler om å traske rundt på Karl Johan, ikke rart han ble tatt vel imot av Oslo-publikumet. Nå skal det sies at Oslo-publikumet ved denne anledningen hadde en unormalt stor andel svensker. Stemningen de skaper er upåklagelig, med allsang under låten og trampeklapp etter låten. Lars Winnerbäck har publikum i sin hule hånd.

Alene med sin gitar
De populære låtene hans lokker med jevne mellomrom frem allsangen blant publikummet, et publikum som er langt mer entusiastisk og engasjert enn det artisten selv virker å være.

Han står mest rett opp og ned og fremfører sin vakre visesang uten å fortekke en mine. Når det gjøres på en såpass stor scene som Rockefeller vil nok mange mene at man har større utbytte av å sitte hjemme å spille platene hans.

Winnerbäck fortsetter imidlertid i det samme lavmelte, vakre og uengasjerte sporet med blant andre Hugger I Sten fra albumet Kom som ble sluppet i 1999. Men så, når konserten går mot slutten, virker det som om Winnerbäck våkner til og blir smittet av publikums engasjement og stadige frierier.

Når han spiller Kom Ihåg Mig, også den fra Kom, har hele salen reist seg og trubaduren på scenen har skrudd på sjarmen og leverer en avslutning på kvelden som gjør at det er lett å tilgi artistens tamme start.