Kaosarkitektene

Foto: Einar Aslaksen (einaraslaksen@rediffmail.com)

Det første man spør om når man møter et band fra Australia som heter Architecture In Helsinki er: ”Hvorfor navnet Architecture In Helsinki?”. Det gjorde vi også, og fikk følgende svar:

– Det er mer eller mindre tilfeldig, Cameron Bird fant på navnet før vi ble et band. Han klippet ut tilfeldige ord fra avisen og satte dem sammen til Architecture In Helsinki. Det er bare et navn, uten noen spesiell betydning. Muligens med et lite unntak for Sam Perry som leker med tanken på en arkitektutdannelse.

Det var heller ingen spesiell interesse rundt navnet før de la ut på denne turneen, den første til Europa, og plutselig kom veldig nærme Helsinki.

Udefinerbart band
Architecture In Helsinki skiller seg ikke bare ut ved sitt navn, de er hele åtte bandmedlemmer, og som for å skape det totale kaos på de små klubbscenene de spiller på rullerer de like gjerne på instrumentene.

– Vi er som en stor matrett der alle bandmedlemmene putter oppi sine til en hver tid gjeldende favoritt grønnsak, sier Isobel Knowles for å forklare bandstrukturen.

– Vi ønsker å være udefinerbare, med en masse nye inspirasjonskilder, som gir oss masse nye ideer. Det er åtte medlemmer her som alle lytter til ulik musikk fra hele verden, i tillegg til at mange av oss også spiller i andre band som det hentes inspirasjon fra, sier de. Uten at undertegnede får med seg hvem som sier hvilke av ordene. Dette er en samkjørt samrøre av et band, ikke rart Panoramas anmelder beskrev deres konsert som ”Musikalsk lappskaus”.

Variasjon, ikke improvisasjon
Motivasjonen deres er da også å skape musikk med et nytt uttrykk, og det uttrykket endrer seg gjennom hele turneen ifølge bandet selv.
– Når vi blir lei av en låt, endrer vi bare litt på den slik at den igjen blir spennende å spille.

Men på scenen er det overraskende lite improvisasjon, selv om publikum nok ofte tror det. – Vi skifter så mye mellom ulike instrumenter at noe særlig improvisasjon blir vanskelig. Instrumentskiftene er vår form for variasjon, sier gitarist, trommeslager, vokalist og trombonist Gus Franklin.

– Vi balanserer hele tiden på knivseggen, med fare for å bikke over i kaos, legger han til.

Jukser ikke
Ikke overraskende er det en rimelig flat, og lett kaotisk struktur over låtskrivingen også. Selv om Cameron Bird er mannen som klekker ut de musikalske ideene, endres og tilpasses Birds utkast av resten av bandet.

– Det er slik vi gjorde det på In Case We Die, og slik gjør vi det nok neste gang også, uten at det er forutbestemt, forteller Tara Shackell og Kellie Sutherland med oppbakking fra resten av bandet.

Dette åtte musikere sterke bandet klarer på en imponerende måte å holde struktur på kaoset, og de ”jukser” aldri med at noen tar seg en pause og går av scenen. – Sangene er ikke lange nok til det, forteller de.

Og om du ikke var blant de som så Architecture In Helsinki på Garage i Oslo denne gangen er det meget gode muligheter for at de kommer tilbake. Vi kan nok ikke bruke klisjeen ”norgesvenner” allerede, men de hadde mye fint å si. De gav til og med utskjelte Clear Channel et sårt tiltrengt kulturelt klapp på skulderen med sin ros til, og store interesse for, bysykkel-konseptet.