Halvfull pose Seigmen

Foto: Jean Cena

Et av de største norske bandene innen nyere norsk rockhistorie, Seigmen, har begitt seg ut på turnèlivet igjen, til stor glede for mang en sortkledd ungdom. Først ute var Hulen, Bergen, hvor det er satt opp tre konserter, fullstendig utsolgte alle sammen. Seigmen er altså på ingen måte glemt.

God stemning
Det begynner å bli en del år siden Seigmen var på turne sist, så spenningen var stor hvorvidt de gamle liveheltene fortsatte hadde evnen til å forhekse sitt publikum. Jubelen var i alle fall stor da Tønsbergs store sønner av den mørke skolen entret scenen. Stemningen var satt og holdt seg stort sett på høyt nivå gjennom det hele, med ikke uventede høydepunkter der hvor det er lettest å synge med.

Lyden har vel sjelden vært bedre på Hulen, faktisk var det en ren nytelse å høre gutta traktere sine instrumenter. Tidligere var lyden på Hulen preget av noen uryddigheter, men de siste to årene har vist klare forbedringer på denne siden, med denne Seigmen-konserten som et så langt høydepunkt. Godt å høre, ettersom et band av denne størrelsen virkelig fortjener noe ekstra. Noe ekstra var lysriggen også, som var en utsøkt dansepartner til den dystre musikken.

Dystre hitlåter
For dystert var det. Med hovedvekt på tunge, mørke låter fra start vist Seigmen at de på ingen måte skulle selge seg billig, dog kom jo de selvfølgelige hitlåtene etter hvert. Bandet virket vanvittig tight til ikke å ha spilt klubbkonserter på over en håndfull mengde år. Det meste stemte, med de buldrende presise trommene som et naturlig høydepunkt, selv om slagverket knapt var synlig i mørket på scenen. Men frontfigur Alex Møklebust var synlig nok, som yppersteprest av mørkets menighet med sin autoritet, utstråling og imponerende stemmeprakt.

Noe manglet
Like fullt føltes det hele noe uferdig, noe uforløst og den ekstatiske følelsen som forventet var, kom dessverre aldri. For når selv ikke Døderlein eller Metropolis med full allsang fra en stappfull sal makter å reise hårene på ryggen, så er det noe som mangler. Nostalgiverdien var kanskje ikke så stor som ventet, bandet var kanskje litt stivt også. Litt vanskelig å si nøyaktig hva som hadde perfeksjonert opplevelsen, men et eller annet meldte avbud. Kanskje bare nittitallet skulle forblitt i sitt eget tiår? Moro likevel å oppleve Seigmen live, og se at de fortsatt er samspilte og fungerer som et band.