På nye musikalske stier

Foto: EMI Music (promo)

– Duper Sessions er en direkte plate, både musikalsk og lyrisk. Jeg føler jeg har satt sammen en plate som er ekstra tydelig, spesielt i forhold til det forrige albumet. Duper Sessions er en åpen og ærlig plate.

– Når det gjelder om dette er jazz eller ikke, så er ikke det veldig relevant for meg. Sånn jeg ser det er dette bare musikk – musikk som jeg liker. Dette er en type musikk som jeg har likt siden jeg var liten og som jeg har hørt mye på, jeg tenker mest på det som popmusikk, bare litt gammel popmusikk. Musikken vi spiller på Duper Sessions er jo ikke akkurat som Dexter Gordon. Så skal man da også være varsom med å påstå noe annet, fleiper han.

– Det går ikke lang tid før noen kommer og påpeker at dette ikke er jazz. Vi har da heller ikke tatt med pianosoloer fordi vi søker å lage en jazzplate, men som sagt fordi vi liker det og syns det er moro. Jeg ser ikke på jazz som mer hellig enn annen musikk, det er bare en type musikk som jeg og mange med meg liker. Og som jeg har latt meg inspirere av.

Har du fått mye pepper for jazzen?
– Nei det har stort sett gått bra, men en del opplever det jo som annerledes. Mye på grunn av besetningen selvfølgelig, og pianoets sterke posisjon på dette albumet.

Jo flere – jo bedre
En av låtene på Duper Sessions som er mindre jazzpreget er coverlåten Nightingales hentet fra Prefab Sprouts album From Langley Park To Memphis.
– Prefab Sprout er en favorittgruppe, og From Langley Park To Memphis er jo en ekstrem 1988-plate med ekstra mye av alt den perioden kunne by på innen popmusikk – så elsker jeg da også god åttitallspop.

Nightingales er en veldig spenstig låt og det har vært moro å lage en mer organisk versjon, uten alt det ekstra av klanger og lignende som Prefab Sprout har med på originalen. Det er en låt jeg har hatt med meg en god stund og som vi spilte en del på turné i Frankrike, fortsetter han.

– Det er forresten noe av det som begynner å bli mer og mer moro ettersom tiden går; man får et større og større repertoar å ta av. Når man har gjort to-tre album begynner man å få så mange låter at man kan velge og vrake litt og sette sammen nye sett hver kveld. De små endringene og de nye konstellasjonene er bra krydder, sier mannen som har tre album bak seg og er i full gang med sitt fjerde.

– Vi starter innspillingen av det nye albumet i april og regner med at det kommer ut en gang på høsten.
Der vil det nok bli langt mindre av jazzpreget som finnes på Duper Sessions.
– Det vi jobber med nå vil jeg kalle et rockalbum. Vi er uten pianist denne gangen, har enklere låter og mer energi.

Fra Bergen til New York
Det blir ikke den eneste endringen som gjøres med det neste albumet:
– Dette vil bli den første gangen jeg spiller inn utenfor Bergen og med en annen produsent enn Jørgen Træen. Men selv om Sondre Lerche forlater vestlandshovedstaden og Duper Studio til fordel for sitt nye hjemland USA, tar han med seg bandet sitt.
– Selvfølgelig blir de med over – bortsett fra pianisten da.

Lerche bor for tiden i New York, et sted han stortrives både privat og profesjonelt.
– Det er gøy å være der, det er et bra sted å jobbe og skrive, men aller morsomst er det å spille konserter der. Samt at man kan benytte seg av gledene ved å oppleve masse forskjellig pluss det å kunne trekke seg tilbake og være anonym – en fin kombinasjon.

Om det er den nye byen som har gitt oss den nye musikken fra Sondre Lerches hånd er noe uklart, men:
– Jeg merket plutselig at jeg jobbet på en annen måte, skrev andre typer låter og tekster. Det ene tok det andre jo til slutt endte jeg opp med en bunke låter som nå utgjør dette albumet.

– Men det ble jo også en del avsporinger i form av låter som ikke passet til Duper Sessions, de får vi muligens med på neste album.