Nølende avantgarde
(Rockefeller, Oslo – Fredag 14. april 2006)
Foto: Pål Dimmen
Til tross for massive utskiftninger av nøkkelmedlemmer, har Borknagar levert kvalitetsutgivelser på rekke og rad siden 1996. Med sin avantgardiske tilnærming til ekstremmetall har bandet dreid sjangeren i retning det episke og symfoniske, uten at det har gått på bekostning av troverdigheten.
Plankekjøring
Bandet består av ekstremt habile musikere som spiller fletta av de fleste. Men det er fortsatt mye å hente på sceneshow. Det var noe uinspirert over vokalist Vintersorg i første halvdel av konserten. Han spaserte litt rundt omkring på scenen i et merkverdig velstelt sceneantrekk og virket som om han egentlig hadde bedre ting å gjøre. I tillegg var partiene med ren vokal til tider ute å kjøre. Dette tok seg imidlertid opp kraftig mot slutten.
Det blir dessuten noe traurig når alle står der i hver sin kjedelige t-skjorte og kikker på instrumentene sine. Det forventes selvsagt ikke at bandet skal varte opp med dyre pyropakker, men et visst minstekrav til publikumsfrieri bør stilles.
Som forventet ble vi servert de beste låtene fra bandets karriere, naturlig nok med hovedfokus på de nyeste utgivelsene. The Black Token, Colossus og Gods Of My World fra henholdsvis The Archaic Course, Quintessence og Empiricism var høydepunktene fra det som kunne ha blitt en fantastisk forestilling med litt mer glød fra scenekanten. Ringreven Tyr var for øvrig hentet tilbake på bass og leverte konsertens beste prestasjon med sine fabelaktige bassganger.