Kongene var tilbake
(Teatergarasjen, Bergenfest 2006, Bergen, onsdag 3/5 2006)
(Foto: Ole Martin Hoel)
De fire store er ikke lenger en betegnelse som man kun snakker om i litteraturen. Det har forlengst blitt et begrep også i den norske rosken, og selvfølgelig snakker man om Dum Dum Boys, DeLillos, Raga Rockers og Jokke. Alle fire startet sin storhetstid rundt midten av åttitallet, og nesten alle fire er like oppegående den dag i dag, dessverre med et trist unntak av sistnevnte. Trønderrockerne i Dum Dum har derimot hatt en liten nedeperiode etter Totem fra 1998, og mange har vel lurt på hva som ville skje med bandet.
Tilbake
Noen gnagebein ble slengt ut underveis, samleren Sclägers fra 2001 og konsertdvd’en fra Dødens Dal i 2004, men i år kom endelig det alle har ventet på; Gravitasjon – den nye studioutgivelsen. Og de gode anmeldelsene har heller ikke latt vente på seg, Dum Dum Boys er tilbake for fullt!
Konserten i Teatergarasjen på onsdag gjorde da også all tvil til skamme, ikke bare er bandet tilbake, men de nye sangene er mektig gode også. Selvfølgelig kommer ikke et band som Dum Dum Boys unna å gjøre alle de gode gamle, men det er på ingen måte blitt slik at det nye er et alibi for å turnere med det gamle. De kunne faktisk fungert helt flott alene.
En fryd å se
Så lenge som Dum Dum har holdt på har de naturligvis opparbeidet seg en voldsom rutine, og hvor mange ganger de har spilt en sang som f.eks. Boom Boom begynner å bli vanskelig å telle. Men bandet ligger ikke på latsiden, selv om de har blitt noen år eldre siden 1987. Gråstenk i skjegg og hår, og noen demoner fattigere; det er fremdeles en fryd å se Prepple og Kjartan hengende rundt hverandre i Mitt Hjertes Trell eller Metalic Hvit. Rett nok henger ikke Prepple opp-ned i lysriggen lenger, men han er ikke redd for å kaste skjorta halvveis i settet heller.
Alt det gode
Allsangen sto høyt i taket i Teatergarasjen, og Dum Dum Boys leverte alt de greide til en utsolgt sal. Skulle de spilt alt publikum kunne ønsket seg ville de vel stått der ennå (selv om de spiller i dag også), men det var ingen nevneverdige sanger som manglet denne kvelden. De var der alle sammen, Splitter Pine, Boom Boom, Metallic Hvit, Idyll, Englefjes, Lunch I Det Grønne… Ja, det meste. Bare Transit og Tyven Tyven manglet avkryssning på undertegnedes ønskeliste.
Det var en vanvittig tilfredstillende aften, et gjensyn med et band som har en kjær plass i den norske musikksjelen, og en bekreftelse på at storhetstiden ikke er over. De gamle er fremdeles eldst.
