Feilberegnet Placebo
(Arena, Roskilde Festival, Roskilde, Danmark – søndag 2. juli 2006)
Foto: Promo
Placebo har fått en større og større fanbase for hvert år av sin karriere, og med plateslipp tidligere i år, er de absolutt høyaktuelle. At det ble bestemt at de skulle spille på Roskildes nest største scene, fremfor utendørsscenen Orange scene, gjorde at mange fans måtte gå skuffet fra konserten. En uforståelig feilberegning av arrangørene. Utenfor teltdukene sto det håpefulle fans så langt øyet kunne se, og utrolig nok ble de stående der til tross for at det ikke var noe håp om å få et glimt av bandet.
Da tonene fra Infra Red, den desidert mest spilte låten fra sistealbumet Meds fylte Arena-teltet, eksploderte i publikum. Mange hadde møtt opp flere timer i forveien for å få en god plass, og etter å ha applaudert alt fra lysmann til sikkerhetsvakter kunne de endelig rette sin begeistring mot sine virkelige helter. Brian Molko, Stefan Ohlsdal og Steven Hewitt kjørte i gang showet med velkjent energi. De spiller låt etter låt med en intensitet som gjør at man vanskelig kan stå der likegyldig. Placebo er et fantastisk liveband, og musikken fungererer ofte bedre på konsert enn på plate.
Nytt og gammelt
Infra Red satte stemningen for resten av konserten. Det at låt etter låt fra det nye albumet ble spilt er ikke så merkelig, siden de er på turne i forbindelse med plateslippet, men det var herlig når de kjørte i gang med Blackeyed fra albumet Black Market Music. Det så ikke ut til at noen i publikum hadde noe imot dette avbrekket, og Molko fikk god vokalhjelp av fansen på refrenget. Etter å ha vendt oppmerksomheten tilbake til det nyeste albumet, med blant annet en svært god versjon av Spacemonkey, tok de stemningen enda et hakk høyere med en gammel klassiker Every Me, Every You, den store schlägeren fra albumet Without You I’m Nothing. Av andre gamle klassikere kan det nevnes Special Needs og The Bitter End, men alt i alt var det kanskje litt lite av de gode gamle, og ikke en eneste låt fra bandets førstealbum Placebo.
Rutinepreg
Etter snaut femti minutter med lyd, og noen lovord om Roskildes fantastiske publikum, gikk Placebo av scenen. Ikke lenge etter var det selvfølgelig klart for ekstranumre. De spilte først Kate Bush-låten Running Up That Hill (A Deal With God), som så ut til å være et defintivt høydepunkt for publikum. Deretter fikk Twenty Years fra samlealbumet Once More With Feeling avslutte kvelden.
Placebo er både et rutinert og dyktig liveband, og det er ingenting å utsette på det musikalske. Likevel bar konserten litt preg av å være ren plankekjøring med lite initiativ fra bandets side til å kommunisere med publikum. Med litt mer fokus på publikum ville dette vært en førsteklasses konsert, men Placebo kom, spilte og gikk.