Laber festival

(Berlin Festival, Paaren im Glien, lørdag 29 og søndag 30. juli 2006)
Foto: Thomas Olsen

– Hallo. Hvor enn vi er. Ian McCulloch, vokalist i Echo And The Bunnymen, kom slentrende inn på scenen med en sigarett i hånda, og var tydeligvis ikke sjarmert over Berlin Festivals beliggenhet.

I realiteten var vi ikke i Berlin i det hele tatt. Men ute på et jorde halvannen times kjøring fra Berlin. Nå sto det riktignok Berlin Festival i Paaren im Glien på plakaten. Omtrent som å lande på Torp flyplass når man har kjøpt billett til Oslo.

Sarkastisk om beliggenheten
Vokalisten i svenske Shout Out Louds måtte innrømme at han hadde forestilt seg Berlin litt annerledes. Og også lokale band kom ikke utenom sarkastiske kommentarer om festivalens beliggenhet.

Det nye tyske stjerneskuddet Mediengruppe Telekomander insisterte hele tiden på å referere til festivalen som Paaren Festival. Og da The Robocop Kraus nevnte at de hadde reist helt fra Nuremberg, måtte de legge til at de som kom fra Berlin sikkert hadde hatt en like lang reise.

Demper
Og avstanden la uten tvil en demper på festivalens andre forsøk. Før årets festival skrev vi at de hadde opplevd en trang fødsel i fjor. På grunn av været, men også på grunn av kluss med transporten til festivalen. Noe som heller ikke fungerte særlig bra i år.

For å komme seg til festivalen måtte man ta toget til Spandau hvor det var satt opp skyttelbusser videre til festivalområdet. Men bussene kom ikke til tidene de var satt opp. Irriterende siden de i utgangspunktet skulle korrespondere med toget. Noe som gav utslag i lang og kjedelig ventetid for mange.

Dårlig camp
Festivalen kunne også tilby festivalcamp for de som ville slippe unødvendig reisetid, og heller konsentrere seg om musikken. Cirka 70 telt var slått opp på området. Men de vi snakket med som hadde valgt denne løsningen var heller ikke overbegeistret. Det var ingen dusjer tilgjengelig, og det fantes heller ikke tilgang til rent drikkevann på området.

Hva med litt skog, eller kanskje en innsjø å bade i, når man arrangerer en Berlin-festival langt pokker i vold? Festivalen lå praktisk talt på et flatt jorde. Det eneste som trakk opp var bondegårdsdyr man kunne klappe på.

Lyspunkter også
Så, var alt bare ræva? Nei da. Med rundt 700 mennesker til stede hver dag ble det mildt sagt intimt. Artister og publikum minglet på området. Det var korte øl- og dokøer. Og man kjente fort igjen alle ansiktene, og mulighet for å stifte nye bekjentskaper var nok mye lettere her enn på en festival med tusenvis av gjester. Serveringstilbudet var også svært godt. Og man kunne stå så nærme scenen man ville, det ble aldri antydning til trengsel.

Artistene som deltok var svært gode, men programmet manglet de helt store navnene for å trekke folk helt til Paaren. Echo And The Bunnymen og Zoot Woman er rett og slett ikke store nok.

Lokale helter løftet stemningen
Det måtte lokale helter til for å skape skikkelig liv. Stereo Total har lang fartstid og vet hvordan man lager show. Deres konsert må være det nærmeste man kan kalle et klimaks i løpet av festivalen. De var det eneste bandet som gikk av scenen til ellevill jubel, og ble klappet tilbake for ekstranummer.

Til neste år bør nok festivalen vurdere å gjøre et par ting annerledes. Vi foreslår å flytte festivalen nærmere Berlin. Eller rett og slett bytte navn.

Se bilder fra festivalen og konsertene med blant andre The Raveonettes, Stereo Total, Echo And The Bunnymen, Zoot Woman, Shout Out Louds og mange flere i Berlinberlin.nos galleri.