Flott Flaata

(Rockefeller, Oslo – fredag 2. mars 2007)
Foto: promo (arkiv)

Fredag leverte den tidligere Midnight Choir-vokalisten tilnærmet optimalt på Rockefeller.

It took a lot of pain, to get me where i am, thats for certain, sang Flaata, og vi trodde ham så gjerne. For dette er musikk som kommer fra hjertet. Dyp tristesse med glimt i øyet er en oppskrift som passet perfekt til et for anledningen sittende publikum. Man fikk nesten litt følelsen av å være i en storstue, og det var sikkert da også meningen fra arrangørens side.

Publikum var lovet en lett blanding av låter fra Flaatas godt over ti år lange karriere som artist, og at de fikk valuta for pengene hersket det liten tvil om ut fra responsen å dømme. Her kom nemlig klassikerne på rad og rekke. Tidligere nevnte Amsterdam Stranded, Mercy Of Maria og Will You Carry Me Across The Water, bare for å nevne noen høydepunkter.

Vakker Clark-cover
Litt kjeft vanker det likevel. For selv om man har spilt en sang en halv million ganger er det stor synd, og tilnærmet respektløst overfor publikum å annonsere en låt med at man er drittlei av å spille den. Talk To Me er muligens spilt i hjel for mange, men dette ble rett og slett ekskluderende for de blant publikum som ikke kjenner Pål Flaatas materiale godt fra før. Skjerpings!

Det ultimate høydepunktet var imidlertid da Paal Flaata med band gjøv løs på selveste Gipsy Rider (som også er å finne på Midnigt Choirs debutalbum Midnight Choir, red.anm.) av ingen ringere enn Gene Clark. Man kødder som kjent ikke med kongen, og det beviste disse herrene virkelig at de tar på blodig alvor. Honnør til mannen bak trommene og applaus til Paal med stemmen. Glitrende levert!